Sak Solveig Harestad

Hva har jeg med meg fra Fjellhaug?

Søk studieplass

Når folk spør meg hva jeg har fått mest utbytte av fra Fjellhaug må jeg alltid tenke meg litt om. Ikke fordi det ikke er noe å si, men nettopp fordi det er så mye på så mange  nivåer.

Etter fem år med mange spennende fag skulle det vel egentlig bare mangle også. Jeg har vært innom bibelfag, menighetsliv, troslære, konfesjonskunnskap, kirkehistorie, sjelesorg, misjonsfag, barne-og ungdomsfag, religionsfag, prekenlære, fagdidaktikk, tolkningslære m.m.  Og i tillegg til det faglige har jeg møtt både medstudenter og ansatte som med sine liv og tanker har vært til oppbyggelse og inspirasjon.

I dag jobber jeg som menighetspedagog i Stokka kirke i Stavanger, og merker hvor takknemlig jeg er for årene ved Fjellhaug. Først og fremst for den tryggheten jeg i større grad sitter igjen med både med tanke på min egen relasjon til Gud, men også tryggheten i møte med jobben. Jeg føler meg bedre rustet til å dele evangeliet med frimodighet, og til å møte mennesker med andre syn på både liv og tro på en bedre måte.

Da jeg startet i jobben i Stokka kirke visste jeg jo at utdanningen jeg hadde var godt egnet for den jobben jeg skulle inn i, men har i ettertid sett at den var enda mer aktuell enn jeg kanskje hadde forestilt meg.

Bibelfagene, troslære, prekenlære og fagdidaktikk har vært til stor hjelp når jeg skal forberede undervisning eller prekener/andakter.  Konfesjonskunnskap og kirkehistorie har også vært til stor hjelp når jeg skal jobbe i en mer høykirkelig tradisjon enn den jeg selv er vant med fra oppveksten, og i møte med samarbeidsorganisasjoner og menigheter. Menighetsfagene har gitt meg masse tanker om hvordan man kan tenke om menighet. Hva er en menighet? Hvem er menigheten? Hvordan skal man tenke om menighetslivet? Det samme med misjonsfagene; hvordan møter man mennesker med en annen tro? Hvordan kan vi nå ut til enda flere enn de som allerede går i kirka? Skal vi bare fokusere på døpte og tilhørende i trosopplærlingstiltakene, eller hvordan kan vi nå enda lenger ut

Alle disse fagene og flere til har utfordret  meg til å tenke selv omkring ulike temaer, men også å ha en større forståelse for at man vil møte andre tanker enn de jeg selv sitter med. Jeg kan fremdeles kjenne at noen ting er utfordrende, men som nevnt føler jeg meg likevel tryggere i møte med disse utfordringene. Jeg vet hvor jeg selv står, og jeg håper at jeg klarer å være ydmyk i møte med andre som er uenige.

Det er mye som er nytt i praksis for meg i jobben, men da er jeg glad at jeg har fått mulighet til å lære og reflektere over en del av dette teoretisk gjennom studiet. Jeg har opplevd at undervisningen, selv om den har vært teoretisk, har gitt meg et stort utbytte når jeg nå møter dette i praksis.

Når det gjelder jobben jeg har i Stokka er det nok likevel barne-og ungdomsfagene jeg kanskje har mest utbytte av. Dette er noe jeg er veldig engasjert i og masteroppgaven min handlet mye om dette. Det jeg lærte om i disse fagene og mens jeg arbeidet med masteroppgaven opplever jeg som veldig aktuelt i møte med barna og ungdommene jeg treffer. Store deler av jobben min er rettet inn mot ungdom, og i masteroppgaven min skrev jeg om forkynnelse til stressa ungdom. Hvor stressa er ungdommene rundt oss? Hva stresser de over? Og hva forkynner vi som kan være aktuelt i møte med denne problemstillingen? Oppgaven min var veldig teoretisk, men jeg merker i møte med ungdommene hvor aktuelt dette er. De har mye å gjøre og mange av dem stresser mye. Da kjenner jeg på viktigheten av å tenke gjennom hva vi formidler. Blir kirka enda et sted hvor de møter forventninger og press, eller kan de komme og slappe av i kirka, og kjenne at Guds nåde ikke er enda et krav de skal oppfylle, men noe de bare kan motta? Jeg håper og jobber veldig for det siste!

Av: Solveig Harestad