Bilde nettsak 2

Sure og rene toner blant nye venner

Søk studieplass

Førsteårsstudentenes Kenyatur fortsetter. Etter en uke i Pokot og en uke med islamundervisning i Nairobi gikk turen sør-øst over til kysten. På veien ned overnattet vi på misjonsstasjonen i Voi, som var den første misjonsstasjonen til NLM i Kenya. Etter en natt i Voi kom vi til Mombasa.

I Mombasa hørte vi historien til Bakari Delle, en mann som tidligere var muslim men som nå har blitt kristen. Han er pastor for en menighet som åpnet dørene for oss (i den grad kirken deres hadde dører) til gudstjeneste på søndagen. Vi traff også Hamed, en muslimsk fisker som viste oss lokale offersteder og tok oss med ut for å snorkle ute på Det indiske hav. Vi besøkte en skog som er kjent i Kenya for å ha en helt spesiell kraft og regnes som hellig blant mange av innbyggerne I Kenya. Vi besøkte også noen av NLMs utsendinger i Mombasa-området. I tillegg til alt dette ble det en del bading og soling i den stekende varmen som er her nede på kysten. Men selv om det til tider var i overkant varmt når vi var ute på diverse besøk, måtte vi bare minnes det vår kjære rektor Frank-Ole påpekte på veien ned: ”Solen er din venn!”

Etter dagene i Mombasa kjørte vi et lite stykke nordover langs kysten til en by som heter Malindi. Her skulle vi sove i tre netter. På veien bort besøkte vi et hindutempel, og i løpet av oppholdet i Malindi besøkte vi en ruinby, en moské og Øst-Afrikas første kirke som ble bygget på 1500-tallet.

Tiden på østkysten har gitt oss mange opplevelser. Det har vært mange sterke inntrykk, både av hvordan menneskene her lever, men også hvordan de lever ut sin tro på ulike vis. Hvis jeg skal trekke frem et høydepunkt fra tiden her nede, tror jeg at det er gudstjenesten vi deltok på. I et område som er sterkt preget av islam samlet det seg mennesker i en kirke som har kjempet for sin tro i ulik grad. Noen har kjempet med livet som innsats fordi de ønsker å følge Jesus. Når jeg, en vestlending som knapt treffer en eneste ren tone, får være med å lovsynge sammen med mennesker som synger for full hals med den stemmen de er skapt med, gjør det inntrykk.  Disse menneskene synger fordi de er takknemlig for det Jesus har gjort, og det høres på hvordan de synger og det kan ses på ansiktene deres. En av utsendingene sa det at i møte med mennesker som dette får Jesu ord om å ta opp sitt kors å følge Han en helt ny betydning, og dette følte jeg vi fikk et lite innblikk i. Jeg tror ikke jeg var den eneste av Fjellhaug-gjengen som kunne kjenne en tåre i øyekroken denne søndagen.

Nettsak2

Nå går Kenya-turen mot slutten. Etter over 4 uker i Kenya er stemningen i gruppa fortsatt på topp, og vi sitter igjen med mange nye inntrykk. Vi har fått komme bort fra den av og til litt for behagelige ”kristen-bobla” i Norge, og har opplevd hvordan mennesker på andre siden av ekvator lever. Vi har blitt utfordret på mange områder, men jeg vil påstå at det er utfordringer som vi trenger å kjenne på kroppen av og til. Vi er her hovedsakelig for å få et innblikk i forskjellige verdensreligioner, men det er også andre ting som setter spor. Det kan være lett å distansere seg fra fattigdom, sult og sykdom når vi lever som vi gjør i Norge, men uansett om vi ser det eller ikke, så er det en virkelighet for mange mennesker i verden i dag. Selv om mange av oss ser frem til å komme hjem til Norge, er litt av målet med turen at vi ikke skal glemme hva vi har opplevd – på godt og vondt.

Jon Anders Østebrød, student ved FiH