Emnet gir en grunnleggende innføring i vestlig filosofi- og vitenskapshistorien og allmenn etikk. Det vektlegges at studentene skal tilegne seg innsikt og forstå sammenhengen mellom erkjennelsesteori, virkelighetsteori og filosofisk helhetsanskuelse hos sentrale filosofer fra antikken frem til i dag.
Det gis også en innføring i grunnleggende etiske teorier og hvordan disse er begrunnet hos sentrale filosofer. Gjennom studiet av ulike etiske teorier skal studentene få øvelse i å se sammenhengene mellom etisk grunnlagsteori, problemløsning og begrunnelse. Som et forberedende studium vil emnet gi en innføring i forskningsetiske problemstillinger og vitenskapsetikk.
Studiet er nettbasert. Det går over ett semester og blir organisert med nettleksjoner som vanligvis inneholder leseveiledning til pensum, veiledningstekster til nettleksjonene, lyd- eller videoopptak av forelesninger og arbeidskrav. Tidsbruken i emnet er fordelt slik at ca. 50 % av tiden går til filosofihistorie og ca. 50 % av tiden går til etikk.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for Vestens filosofi- og vitenskapshistorie og hvordan sentrale tenkere har forstått synet på mennesket, virkeligheten, erkjennelse og menneskets plass i samfunnet
- gjøre rede for hvordan forholdet mellom filosofi og kristen tro er forstått av enkelte sentrale filosofer
- gjøre rede for hvordan forholdet mellom menneske og samfunnsfellesskap er forstått av sentrale tenkere i filosofihistorien
- gjøre rede for hvordan sentrale tenkere i filosofihistorien har forstått grunnlaget for etisk erkjennelse
- gjøre rede for sentrale normative etiske teorier og hvordan disse begrunnes
- forklare hvordan etiske teorier og argumentasjon kan anvendes i forhold til forsknings- og yrkesetiske problemstillinger
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemstillinger fra filosofi- og vitenskapshistorie
- drøfte hvordan forskjellige metaetiske teorier blir avgjørende for forskjellige etiske løsninger, valg og begrunnelse
- reflektere selvstendig over grunnleggende filosofiske problemstillinger
- bruke forskningsetiske problemstillinger i sitt videre studium
Alle arbeidskrav og eksamener er individuelle og leveres digitalt. Frister for innleveringer blir kunngjort ved starten av semesteret.
Arbeidskrav
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav til fastsatt tid:
- Levere inn utkast til oppgave innen oppgitt frist for tilbakemelding fra faglærer. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform)
Ved «ikke godkjent» får studenten én ny mulighet i samme semester.
Sluttvurdering
- Hjemmeeksamen med varighet på 3 timer i filosofihistorie (40%)
- Hjemmeoppgave i løpet av semesteret med omfang på 2500 ord i etikk (60%)
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av både netteksamen og hjemmeoppgave. Disse vektes 60-40.
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studenten ha fullført følgende krav til oppmøte:
- Delta på samling i Oslo. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 6.1).
Se ellers FIHs fraværsreglement.
Filosofihistorie
Enten:
Tollefsen, T., Syse, H. & Nicolaisen, R. (2001). Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken og til vår egen tid. Gyldendal Norsk Forlag.
eller:
Svare, H. (1997). I Sokrates’ fotspor: Filosofi- og vitenskapshistorie. Pax Forlag
Etikk
Enten:
Svare, H. (red). (1998). Filosofiske tekster i utvalg. Pax Forlag; ss. 21-147; 182-200; 218-50; 256-57; 271-87; 293-341; 354-478; 485-524; 538-56.
Nyeng, F. (1999). Etiske teorier: En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget; ss. 1-186.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). (2018, 4. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. https://www.etikkom.no/forskni... https://www.forskningsetikk.no...
eller:
Aristoteles (1993). Den nichomachæiske Etik. I: T. E. Pedersen (Red.), Aristoteles om mennesket (s. 48-88). Pantheon forlag.
Bretherton, L. (2010). Alasdair MacIntyre’s Diagnosis of the Contemporary Context. I Hospitality as Holiness: Christian Witness Amid Moral Diversity (s. 9-33). Ashgate.
Luther, M. (1964). Om lydighed mod den verdslige øvrighed. I Luthers Skrifter i Udvalg IV (s. 158210). Aros forlag.
Hume, D. (2010). En undersøgelse av moralens principper. Anis forlag; ss. 115-138 og 200-204.
Kant, I. (1999). Gundlæggelse av sædernes metafysik. Reitzel forlag; ss. 39-103.
Kierkegaard, S. (2004). Kjerlighedens Gjerninger. GADS forlag; ss. 25-101 og 312-326.
Løgstrup, K.E. (1996). Etiske begreber og problemer. Gyldendal; ss. 15-35.
Mill, J. S. (1871/1995): Utilitarisme. København. Det Lille Forlag, sidetall fastsettes av faglærer.
Nietzsche, F. (1999). Moralens oprindelse. Det lille Forlag; ss. 25-57
Rawls, John (1999): A theory of Justice Revised edition. Harvard University Press, s 52-101. (Teksten finnes i dansk oversettelse: Rawls, J. (2005): En teori om retfærdighed. Frederiksberg: Samlerens Bogklub, ss. 81-130.)
Yates, M. (2007). Rawls and Habermas on religion in the public sphere. I Philosophy & Social Criticism, 33(7), 880-891. https://doi.org/10.1177/019145...
Yoder, J. H. (1994). The Politics of Jesus. Grand Rapids: Eerdmans, ss. 1-20.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). (2018, 4. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. https://www.forskningsetikk.no...
