Arkeologien har spilt en viktig, men skiftende rolle i studiet av Israels historie og behandlingen av innledningsspørsmålene til GT. I de siste tiårene har vi sett tendenser til en radikal omtolkning både av deler av det arkeologiske materialet og av Israels historie. Gjennom dette studiet er det ønskelig at studentene skal bli gjort kjent med diskusjonen omkring disse spørsmålene. Dette aktualiserer også en gjennomtenkning av hvorvidt den kristne troen har bruk for et historisk fundament.
Kurset inneholder derfor tre hovedelementer: En innføring i metoder og tendenser innenfor den moderne arkeologi, en presentasjon av den historieteoretiske diskusjonen som de arkeologiske funnene og de bibelske tekstene inngår i, samt en gjennomgang av hva de arkeologiske og bibelske kildene kan fortelle oss om Palestina i de tre siste årtusener før vår tidsregnings begynnelse.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for den nyeste metode- og teoridannelse innenfor arkeologi og historiografi
- gjøre rede for de forskjellige posisjonene i spekteret fra såkalt maksimalisme til minimalisme i rekonstruksjonen av Israels historie
- gjøre rede for og drøfte betydningen av de gammeltestamentlige teksters historiske forankring
- gjøre rede for de viktigste trekkene i Palestinas historie fra det tredje til det første årtusen før Kristus
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- anvende de nyeste metodene innenfor arkeologien og historievitenskapen på kilder til Israels historie
- identifisere problemstillinger i bruken av og syntesen mellom arkeologiske og bibelske kilder i rekonstruksjonen av Israels historie
- presentere en rekonstruksjon av Palestinas historie fra det tredje til det første årtusen før Kristus, som avspeiler metodisk bevissthet
- analysere og forholde seg kritisk til fremstillinger om Israels historie og arkeologi og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om Israels historie og arkeologi under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- forholde seg selvstendig og kritisk til bruken av GT som kilde til Israels historie
- formidle en rekonstruksjon av Israels historie som bakgrunn for studiet av NT
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen. Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Faust, A. (2021): “The ‘United Monarchy’ on the Ground: The Disruptive Character of the Iron Age I–II Transition and the Nature of Political Transformations”, Jerusalem Journal of Archaeology 1; ss. 15-67.
Greer, Jonathan S., John W. Hilber and John H. Walton (2018): Behind the Scenes of the Old Testament. Cultural, Social and Historical Contexts. Grand Rapids: Baker Academic; ss. 37-87; 185-250.
Kessler, Rainer (2008): The Social History of Ancient Israel. Minneapolis: Fortress Press; ss. 40-179.
Kofoed, Jens Bruun (2016): “Mytebegrebet som et nødvendigt onde”, i: Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke 1; ss. 5-27.
Kofoed, Jens Bruun (2009): ”Statsdannelsen”, i: Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke 3; ss. 91-112.
Lemche, Niels Peter (2013): “History as an Argument for Land Possession”, i: The Politics of Israel’s Past. The Bible, Archaeology and Nation Building, Emanuel Pfoh and Keith Whitelam (eds.), Sheffield: Sheffield Phoenix Press; ss. 102-119.
Pfoh, Emanuel (2009): The Emergence of Israel in Ancient Palestine. Historical, and Anthropological Perspectives. London: Equinox; ss. 1-194.
Provan, Iain W., V. Philips Long and Tremper Longman (2015): A Biblical History of Israel. Louisville, KY: Westminster John Knox; ss. 3-154.
