Hvordan kristendommen utbredte seg geografisk og hvordan kirken har forholdt seg til samfunnet vil særlig vektlegges.

Emnet gir også en innføring i ulike kirkesamfunn som er fremtredende i det norske samfunnet. De ulike kirkesamfunnenes historie, utbredelse og teologiske egenart presenteres. Emnet gir også en innføring i eget lands kirkehistorie fra kristningen og frem til i dag. I norsk kirkehistorie vektlegges særlig norsk kirkeliv i perioden fra 1850 og framover. 

Studenter fra andre nordiske land kan bytte ut norsk kirkehistorie med eget lands kirkehistorie. Dette avklares i så fall med emneansvarlig.

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i kristendommens historie fra oldkirken og frem til i dag
• *gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i norsk kirkehistorie med særlig vekt på tiden etter 1800
• gjøre rede for historien, utbredelsen, organiseringen og det teologiske særpreget til den ortodokse kirken, den katolske kirke, de lutherske kirker, baptismen, metodismen og den pinsekarismatiske bevegelsen

* Studenter fra andre nordiske land kan erstatte dette læringsmålet med følgende:

• gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i sitt eget lands kirkehistorie

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kristendommens historie og ulike kirkesamfunn og fremstille dette på en respektfull og sakssvarende måte

• presentere ulike kirkesamfunns egenart og selvforståelse på en respektfull og sakssvarende måte

Arbeidskrav:

• delta på ekskursjonsdag hvor man besøker/får besøk fra menigheter tilhørende noen av de kirkesamfunnene som behandles i emnet.

Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».

Eksamen:

• Skriftlig skoleeksamen med varighet på 5 timer

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

For studenter i Oslo

Global kirkehistorie:

Berg, S. H. (2017).
Reformasjonen.
Samlaget,
ss. 30-44, 53-76 og 94-111.

Hägg, Henny Fiskå (2004):
Oldkirken – kristendommen i Romerriket 30-395.
Fagbokforlaget,
ss.9-108.

(Finnes på bokhylla.no - Oldkirken : kristendommen i Romerriket 30-395 (nb.no) )

Furre, Berge (2007).
Røter, tistlar og blomar – kristendom i eit historisk riss.
Fagbokforlaget,
ss. 33-70 og 97-131.

Norsk kirkehistorie:

Sødal H. K. (2021):
Norsk kristendomshistorie 1800-2020. Fra selvsagt tro til mangfold.
Cappelen Damm,
ss. 14-241.

Kirkekunnskap:

Tjørhom, O. (red.) (2017).
Kirkesamfunn i Norge. Innføring i kirkekunnskap.
Cappelen Damm Akademisk;
ss. 13-32, 57-212, 233-250, 295-312.

Følgende pensumartikler kommer i kompendium:

Kompendium i global kirkehistorie:

*Astås, Reidar (1994):
Kirke i vekst og virke. Allmenn og norsk kirkehistorie.
Gyldendal Norsk Forlag,
ss. 197-208.

*Bach-Nielsen, Carsten og Schjørring, Jens Holger (2012):
Kirkens historie. Bind 2.
Hans Reitzels forlag,
ss. 720-746.

*Ellefsen, K. (2022).
Historiske perspektiver på misjon, i: Nicolajsen, Jeppe Bach, Kari Storstein Haug, Frank-Ole Thoresen og Ingrid Eskilt (red.) (2022).
Missiologi. En innføring.
Cappelen Damm Akademisk,
ss. 99-124.

*Martling, C. H. (2009).
Från Alaska till Kap Horn. En amerikansk religionsgeografi.
Artos,
ss. 48-74.

*Oftestad, Bernt T. (1988).
Lære – tro – fornuft. Kirken i nytiden.
Tano,
ss. 101-117 og 120-124.

*Rasmussen, Tarald og Thomassen, Einar (2002):
Kristendommen. En historisk innføring.
Universitetsforlaget ss, 169-220.

*Sahlberg, Carl-Eric (2021).
Allmän kirkehistoria. Från Jesus till kyrkan idag.
STH Academic,
ss. 97-104, 213-223 og 271-278.

*Skarsaune, Oskar (1987).
Fra Jerusalem til Rom og Bysants.
Tano Forlag,
ss. 130-154.

Kompendium i norsk kirkehistorie:

*Sødal, Helje Kringlebotn (2008).
Kristendom II. Tro og tradisjon. Høyskoleforlaget,
ss. 60-80, 112-133.

*T Meistad T. (2000).
«Reformasjonen, ortodoksien», i Kristendommens historie, en innføring.
Høyskoleforlaget;
ss. 288-295.

Kompendium med lesetekster:

*De apostoliske fedre. I norsk oversettelse med innledning og noter. 1984.
Luther Forlag

De tolv apostlers lære
(Didaché),
et utvalg.

Ignatius-brevene,
et utdrag.

*Astås, Reidar (1968).
Arbeidsoppgaver og tekster til kirkehistorie. Fabritius & Sønners Forlag,
ss. 27-30, 45-46, 54-55 og 64-66 og 84-87.

*Salmebok for Den norske kirke, 2013,
Eide Forlag:

Den nikenske trosbekjennelse (ss. 1144-1145)

Den apostoliske trosbekjennelse (ss. 1143)

Martin Luthers Lille Katekisme (ss. 1265-1276)

Følgende salmer er pensum:

Folkefrelsar

Nå fryd deg, kristne menighet

For studenter i Aarhus

Allmenn kirkehistorie

Ellefsen, K. (2021). Historiske perspektiver på misjon, i: Nicolajsen, Jeppe Bach, Kari Storstein Haug, Frank-Ole Thoresen og Ingrid Eskilt (red.) (2022).
Missiologi: En innføring.
Cappelen Damm Akademisk,
ss. 99-124.

Engelbrecht, Edward A. (red.) (2016).
Church History: The Basics.
Concordia Publishing House;
ss. 1-364.

Konfesjonskunnskap

Tjørhom, O. (Red.) (2017). Kirkesamfunn i Norge: Innføring i kirkekunnskap. Cappelen Damm Akademisk;

ss. 13-32, 81-212,233-250, 273-323.

Eget lands kirkehistorie

Lausten, M. S. (1998). Danmarks kirkehistorie. Gyldendal forlag; ss.12-36 og 100-330.

eller:

250 sider om eget lands kirkehistorie som godkjennes av emneansvarlig.