Emnet gir en helhetlig innføring i oldkirkens kirkehistorie frem mot år 500. Emnet gir særlig kunnskap om forholdet mellom kristendommen og jødedommen i de første to århundrene og forholdet mellom kirken og de romerske myndighetene.
Vekten ligger på forfølgelsene av kirken og hvordan kirken utviklet seg til å bli en rikskirke fra og med keiser Konstantin på 300-tallet. Emnet vil i særlig grad gjøre rede for den teologiske tenkningen i oldkirken, med spesiell vekt på den kristne læren om triniteten og kristologien.
I tillegg belyses fromhetslivet i oldkirken, med fokus på dåpen, nattverden og utviklingen av de kirkelige høytider.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre utførlig rede for forholdet mellom kristendom og jødedom frem til keiser Konstantin
- gjøre rede for forholdet mellom den kristne kirke og den romerske statsmakt og drøfte hvilke prosesser som ledet frem til kristendommen som riksreligion
- gjøre utførlig rede for de trinitariske og kristologiske stridighetene i oldkirken
- gjøre rede for hovedtrekkene ved fromhetslivet i oldkirken, med særlig vekt på dåpen, nattverden og utviklingen av de kirkelige høytider
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- analysere og forholde seg kritisk til kirkehistoriske fremstillinger om oldkirken og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om reformasjonstiden under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter på kirkehistoriske emner for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisingen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen.
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Chadwick, Henry (1993): The Early Church. Cambridge: Penguin Books; ss. 9-290.
Kelly, J. N. D. (1977): Early Christian Doctrines (5th ed). London: A & C Black; ss. 83-251; 344-400; 422-455.
Skarsaune, Oskar (2002): In the shadow of the temple: Jewish influences on the early Christianity. Illionis: InterVarsity Press; ss. 209-444.
