Emnet gir en grundig innføring i nyere norsk kirkehistorie fra 1800-tallet og frem til mellomkrigstiden. Emnet tar særskilt for seg opprettelsen av misjonsselskapene og vekkelsesbevegelsene og organiseringen av lekmannsbevegelsene innenfor Den norske kirke. Videre vil emnet redegjøre for forholdet mellom kirke og stat ut i fra kirkestyret og innføring av Dissenterloven og frikirkenes etablering fra midten av 1800-tallet. Fra 1880-årene vil vekten ligge på teologiske strømninger innenfor Den norske kirke og hvordan kirken forholdt seg til ånds- og kulturstrømninger i den moderne tid.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre grundig rede for forholdet mellom stat og kirke på 1800- og 1900-tallet
- gjøre rede sentrale perspektiver i kristenlivet på 1800- og frem til vår egen tid
- gjøre rede for sentrale teologiske strømninger og videre gjøre rede for kirkens møte med samfunnet
- gjøre grundig rede for kirkens forhold til skolen og kristendomsfaget
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- analysere og forholde seg kritisk til kirkehistoriske fremstillinger om nyere norsk kirkehistorie og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om nyere norsk kirkehistorie under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisingen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 143-149.
Bergem, J. E. & Aarflot, Andreas (2007). Mot en selvstendig folkekirke. Bergen: Vigmostad & Bjørke, ss. 14-57.
Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969. Trondheim: Tapir akademisk forlag, ss. 381-432.
Hansen, J.-E. E. (red.) (2001). Norsk tro og tanke. Bind 3. Oslo: Tano Aschehoug, ss. 231-239, 403-408, 421-423.
Dørum, Knut (2017): «Haugianerne i norsk politikk på 1800-tallet.» i: Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn (red.) (2017): Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, ss. 76-103.
Fæhn Helge (1994): Gudstjenestelivet i Den norske kirke. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 307-442.
Holter, Åge (1989): «1850-1890 Det store spranget – fra menighetsskole til borgerskole.» i: Haraldsø, Brynjar (red.) (1989): Kirke-skole-stat 1739-1989. Oslo: IKO-forlaget, ss. 44-72.
Løvlie, Birger (2016): «Lekmanns- og misjonsorganisasjonene som demokratiseringsagenter.» i: Dørum, Knut og Sødal, Helge Kringlebotn (red.) (2016): Mellom gammelt og nytt. Kristendom i Norge på 1800- og 1900-tallet. Kristiansand: Fagbokforlaget, ss. 93-108.
Mogstad, Sverre (1989): «1960-1989 Kirken i kulturkampen om skolen. i: Haraldsø, Brynjar (red.) (1989): Kirke-skole-stat 1739-1989. Oslo: IKO-forlaget, ss. 132-172.
Molland, Einar (1979): Norges kirkehistorie i det 19. århundre. Bind 1. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, ss. 115-145, 189-224, 266-382.
Oftestad, Bernt T. (1989): «1890-1940 Kirkens møte med skolen i moderne tid.» i: Haraldsø, Brynjar (red.) (1989): Kirke-skole-stat 1739-1989. Oslo: IKO-forlaget, ss. 73-104.
Oftestad, Bernt T. (1998): Den norske statsreligionen. Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 77-287.
Oftestad, Bert T., Rasmussen, Tarald og Schumacher, Jan (2005): Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, ss. 270-312.
Oftestad, B. T. (2015). Statsreligion som strategi for samfunnets enhet: Et historisk og aktuelt perspektiv. I J. F. Bernt, C. Holst & S. Stjernø (red.), Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser. Oslo: Pax. Bibliotek, ss. 335-349.
Skarsaune, Oskar (2012): «Den historiske bakgrunn for Grunnlovens paragraf fire.» i: Løvlie, Birger, Norseth, Kristin og Schumacher, Jan (red.) (2012): Kirke – kultur – politikk. Festskrift til professor dr. theol. Bernt T. Oftestad på 70-års dagen. Trondheim: Tapir Akademisk forlag, ss. 197-211.
Uglem, Olav (1979): Norsk misjonshistorie. Oslo: Lunde forlag, ss. 58-189.
Aadnanes, Per M. (1988): Frå moderne vantru til ny religiøsitet. Norsk livssynsdebatt i hundre år. Oslo: Tano 59-77, 90-104 og 123-171.
