Studiet gir innføring i et utvalg betydningsfulle teologer fra det nittende århundre til vår tid. Hensikten er å få innsikt i hovedpunkter i disse teologenes tenkning, og ved det etablere grunnlag for å forstå og forklare denne. Studenten skal på den ene side opparbeide seg oversikt over de grunnleggende aspektene ved de respektive teologenes tenkning. Dette skjer ved innlesning av oversiktslitteratur. Videre sikter emnet på analytisk studium av et utvalg av de respektive teologenes egne forfatterskap. Hensikten med et er å tilegne seg førstehåndskjenneskap til forfatterskapet, og grundig forståelse av de temaer som gjøres gjeldende i de aktuelle skriftene.
Emnet består normalt av totalt 24 undervisningstimer. Studieadministrasjonen ved FiH avgjør om det kan tilbys vanlig undervisning i emnet, eller om det skal gjennomføres som selvstudium.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten ha:
- ha bred kunnskap om hovedtrekkene i tenkningen hos de teologene som figurerer i pensum
- fordypet innsikt i de vesentlige og grunnleggende punktene i de respektive teologenes tenkning
- god forståelse av grunnleggende anliggender og hovedpunkter i et fastsatt utvalg kildetekster
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for og framstille hovedtrekk i tenkningen hos de teologene som figurerer i pensum
- forklare sammenhenger og vesentlige punkter i de respektive teologenes tenkning
- gjøre grundig rede for og forklare den tenkningen som kommer til uttrykk i tekstutvalg
Arbeidskrav:
For å kunne framstille seg til avsluttende eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav:
- Få godkjent et paper om teologihistorisk metode, 1000-1500 ord.
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».
Avsluttende eksamen:
72 timers hjemmeeksamen, inntil 4000 ord. Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av hjemmeeksamen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Oversiktspensum:
Grenz, Stanley J. og Olson, Roger E. (1995): 20. århundrets teologi. Oslo: Credo, 28–163, 179–222. Boka finnes på https://www.bokhylla.no
Liberal Teologi:
Ritschl, Albrecht (1900): The Christian Doctrine: Justification and Reconciliation. The Positive Development of the Doctrine. Edinburgh, T&T Clark, 385-417, 472-483, 507-534. Online her: https://archive.org/details/christiandoctri00ritsgoog/page/n12/mode/2up
Schleiermacher, Friedrich (2003): The Christian Faith: Third Edition By Friedrich Schleiermacher, With an Introduction by Paul T. Nimmo. Bloomsbury T&T Clark An imprint of Bloomsbury Publishing, Kap 1, s. 3-76.
Mellomkrigstidens teologi:
Barth, Karl (1960): “Gospel and Law” og “Church and State”, i: Barth, Karl. Community, State, and Church: Three Essays by Karl Barth, With a New Introduction by David Haddorff. Wipf & Stock, 68-145.
Brunner, Emil (1951): Kirkens misforståelse. Land og Kirke, Oslo, 11-127.
Etterkrigstidens teologi (velge to av følgende teologer):
Moltman, Jürgen (2014): The Crucified God. SCM Press, London, s. 285-368.
Pannenberg, Wolfhart (1991): An Introduction to Systematic Theology. Eerdmans. (69 s.).
Rahner, Karl (2001): The Trinity. Continuum imprint, New York, 9-113.
Tillich, Paul (2012): Systematic Theology vol I. University of Chicago, Chicago/London, s. 163-210 (Part II. Being and God) og s. 235-251 (The Reality of God).
