Misjonsvitenskap har vokst frem som en separat teologisk disiplin i løpet av de siste hundre år. MET504 introduserer studentene til misjonsvitenskapens forskningshistorie. Studentene skal videre introduseres for misjonsvitenskapens ulike disipliner (misjonsteologi, misjonshistorie og misjonsstrategi) og hvilke metodiske perspektiver som hører til de ulike disipliner. Det legges til rette for at studentene i sine avhandlinger kan kombinere metodeperspektiver fra de øvrige metodekursene ved behov (fortrinnsvis MET503 og MET505). MET504 fokuserer særlig på misjonsvitenskap som kontekstuell tilnærming. Her integreres også fagdisipliner utenfor teologiens område (antropologi og religionssosiologi), med særlig vekt på empirisk metode.
Kandidaten tilbys fire timers veiledning eller undervisning, med tanke på å utvikle prosjektbeskrivelsen. I tillegg skal studenten motta og gi tilbakemelding på utkast til prosjektbeskrivelse fra medstudent eller faglærer. Dette bør skje i seminar når dette er praktisk mulig, men kan også gjennomføres på andre måter.
Videre arrangeres det et dagsseminar om fagoppgaveskriving. Seminaret gir en innføring i skriveprossesser og gir råd om god oppgaveskriving og utforming. Seminaret tar utgangspunkt og vil gjøre seg bruk av boken Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre av Euris Larry Everett og Inger Furuseth (Universitetsforlaget 2004).
Det tilbys videre et tre-timers kurs i hvordan en gjennom bibliotek og andre søketjenester kan finne relevant materiale til å kunne skrive sin masteravhandling.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- redegjøre for fagets forskningshistorie
- drøfte misjonsvitenskapens tverrfaglige karakter og forståelse for misjonsvitenskapens plassering mellom andre relevante fagområder
- drøfte misjonsvitenskap som kontekstualisering
- redegjøre for etnografisk metode i datainnsamling og analyse
- gjøre rede for og drøfte empiriske metoders rolle som hjelpevitenskaper og betydning for missiologisk teori og praksis
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- være i stand til å forstå forholdet mellom problemstilling, teori, metode, datainnsamling og analyse i empirisk forskning
- ha nødvendig kunnskap til å anvende og integrere kvalitativ og kvantitativ metode i arbeidet med egne masteravhandlinger
- være i stand til å plassere eget prosjekt og vurdere dets bidrag i forhold misjonsvitenskapens ulike disipliner (misjonshistorie, misjonsteologi og misjonsmetodikk/-strategi)
- være i stand til å planlegge, gjennomføre og analysere misjonsvitenskapelig forskning på avansert nivå og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre et avgrenset og selvstendig forskningsprosjekt under faglig veiledning i misjonsvitenskap
Emnet har mappevurdering. For å få tilgang til å levere mappen, må følgende arbeidskrav være godkjent.
Arbeidskrav:
- Prosjektbeskrivelse for masteravhandlingen på 2500 ord. Denne inneholder tema, tentativ problemstilling, metode og disposisjon av oppgave. Prosjektbeskrivelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent.
- Delta i det obligatoriske dagsseminaret om fagoppgaveskriving og kurset om biblioteksøk.
- Legge frem prosjektbeskrivelsen i seminar og gi respons på medstudenters prosjektbeskrivelse.
Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten ett (1) nytt forsøk per arbeidskrav.
Sluttvurdering:
Mappe i løpet av semesteret med omfang på 2500 ord. Mappen skal inneholde prosjektbeskrivelsen for masteravhandlingen.
Emnet vurderes til bestått/ ikke bestått.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Misjonsvitenskap som disiplin
Enten:
Berentsen, J.-M. (2002). Misjonsteologi ved Misjonshøgskolen. Norsk tidsskrift for misjon,(1), 41–50. https://journals.mf.no/ntm/art...
Berentsen, J.-M., & Samuelsen, A. (1996). Norsk misjonsforskning gjennom 50 år. Norsk tidsskrift for misjon, (2–3), 103–122. https://journals.mf.no/ntm/iss...
Engelsviken, T. (2002). Misjonsvitenskapen på Det teologiske Menighetsfakultet. Norsk tidsskrift for misjon, (1), 51–61. https://journals.mf.no/ntm/art...
Kalleberg, R. (2016). God og dårlig henvisningsskikk i forsking. In T. Vinther, V. Enebakk, & J. C. Hølen (Eds.), Vitenskapelig (u)redelighet. Cappelen Damm. 67–98. https://press.nordicopenaccess...
Myklebust, O. G. (1976). Faget misjonsvitenskap. Dets plass i og betydning for den teologiske utdannelse. Norsk tidsskrift for misjon, (1), 1–9. https://journals.mf.no/ntm/iss...
*Scherer, J. A. (1994). Missiology as a discipline and what it includes. In J. A. Scherer & S. Bevans (Eds.), New Directions in Mission & Evangelization: Theological Foundations (Vol. 2). Orbis Books. 173–187
Woodberry, J. D., Van Engen, C., & Elliston, E. J. (Eds.). (1996). Missiological Education for the 21st Century: The Book, the Circle and the Sandals. Orbis Books. 3–53, 93–143, 169–197, 208–256
eller:
Kalleberg, R. (2016). «God og dårlig henvisningsskikk i forsking» i: Vinther, T., Enebakk, V.,Hølen, J. C., (red) i: Vitenskapelig (u)redelighet. Cappelen Damm ss. 67-98. https://press.nordicopenaccess...
Woodberry, J. Dudley; Charles Van Engen & Edgar J. Elliston (eds.) (1996). Missiological Education for the 21st Century. The Book, the Circle and the Sandals. Orbis Books; ss. 3-90, 93-143, 169-197, 208-256.
Misjonsvitenskapens tverrfaglige karakter
*Bevans, S. B. (2002). Models of Contextual Theology. Orbis Books; ss. 3-27.
*Hiebert, P. (1994). Anthropological Reflections on Missiological Issues. Baker Books; ss. 19-51.
*Phillips, J. M. & R. T. Coote (eds.) (1993). Toward the 21st Century in Christian Mission. William B. Eerdmans Publishing Company; ss. 175-217.
Etnografisk metode
Enten:
Kvale, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk; ss. 41-177.
eller:
Silverman, D. (2006). Interpreting Qualitative Data: Methods for Analyzing Talk, Text and Interaction (3. ed). Sage, ca. 130 utvalgte sider.
