Emnet gir en innføring i kirkehistorie som fag og historiske metoder. Emnet redegjør for kirkehistorie som fagområde og drøfter kirkehistoriens forhold til vanlig historievitenskap. Det gis en grundig innføring i historiske metoder, der studenten tilegner seg kunnskap om metodevalg, bruk og analyse av kildemateriale og ulike historiske forklaringsmodeller.
Kandidaten tilbys fire timers veiledning eller undervisning, med tanke på å utvikle prosjektbeskrivelsen. I tillegg skal studenten motta og gi tilbakemelding på utkast til prosjektbeskrivelse fra medstudent eller faglærer. Dette bør skje i seminar når dette er praktisk mulig, men kan også gjennomføres på andre måter.
Videre arrangeres det et dagsseminar om fagoppgaveskriving. Seminaret gir en innføring i skriveprossesser og gir råd om god oppgaveskriving og utforming. Seminaret tar utgangspunkt og vil gjøre seg bruk av boken Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre av Euris Larry Everett og Inger Furuseth (Universitetsforlaget 2004).
Det tilbys videre et tre-timers kurs i hvordan en gjennom bibliotek og andre søketjenester kan finne relevant materiale til å kunne skrive sin masteravhandling.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- redegjøre for fagets forskningshistorie
- redegjøre for historiske metoder og hvordan disse kan anvendes i kirkehistorie
- drøfte forholdet mellom kirkehistorie som vitenskapelig disiplin i forhold til historievitenskapen
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- være i stand til å anvende historisk metode i gjennomføringen av en kirke- eller misjonshistorisk avhandling og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
- være i stand til å planlegge, gjennomføre og analysere kirkehistorisk forskning på avansert nivå
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre et avgrenset og selvstendig forskningsprosjekt under faglig veiledning i kirke- eller misjonshistorie
Emnet har mappevurdering. For å få tilgang til å levere mappen, må følgende arbeidskrav være godkjent.
Arbeidskrav:
- Prosjektbeskrivelse for masteravhandlingen på 2500 ord. Denne inneholder tema, tentativ problemstilling, metode og disposisjon av oppgave. Prosjektbeskrivelsen vurderes til godkjent/ikke godkjent.
- Delta i det obligatoriske dagsseminaret om fagoppgaveskriving og kurset om biblioteksøk.
- Legge frem prosjektbeskrivelsen i seminar og gi respons på medstudenters prosjektbeskrivelse.
Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten ett (1) nytt forsøk per arbeidskrav.
Sluttvurdering:
Mappe i løpet av semesteret med omfang på 2500 ord. Mappen skal inneholde prosjektbeskrivelsen for masteravhandlingen.
Emnet vurderes til bestått/ ikke bestått.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Enten:
*Austad, T. (2005). Åpenbaringsrealismen i John Nomes teologi. Tidsskrift for teologi og kirke, (2), 72–85
*Berge, L. J. (1994). Kirkehistorisk forskning som kirkelig og vitenskapelig intensjonsfellesskap. Tidsskrift for teologi og kirke, (2), 107–122*Hovland, T. H. (1997). Kirkehistorie og universalhistorie: Kirkehistoriske grunnlagsproblemer sett i lys av nyere historieteologi. Tidsskrift for teologi og kirke, (3), 183–203
Kalleberg, R. (2016). God og dårlig henvisningsskikk i forsking. In T. Vinther, V. Enebakk, & J. C. Hølen (Eds.), Vitenskapelig (u)redelighet. Cappelen Damm. 67–98. https://press.nordicopenaccess...
Knutsen, P. (2001). Analytisk narrasjon: En innføring i historiefagets vitenskapsfilosofi. Fagbokforlaget. 63–133 Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget. 15–269
eller:
Bradley, J. A., & Muller, R. A. (1995). Church History: An Introduction to Research, Reference Works and Methods (2nd ed.). William B. Eerdmans Publishing Company. 1–293
Kalleberg, R. (2016). God og dårlig henvisningsskikk i forsking. In T. Vinther, V. Enebakk, & J. C. Hølen (Eds.), Vitenskapelig (u)redelighet. Cappelen Damm. 67–98. https://press.nordicopenaccess...
