Emnet tar opp problemstillinger knyttet til grunnbegrepene religion og kultur. Et sentralt anliggende er å forsøke å definere disse to begrepene i forhold til hverandre. For øvrig blir også begrepet livssyn forsøkt bestemt i denne sammenhengen. Et viktig anliggende vil være å lære seg grep for analyse av religioner og kulturer. Modeller for kulturanalyse blir behandlet.
Vår tid er preget av en økende globalisering. Hva legges i dette begrepet? Og hva er motpolene? Hva med nasjonalismebegrepet i denne sammenhengen? Det er et anliggende å relatere begrepsfeltene globalisering og nasjonalisme/nasjonsbygging.
I forbindelse med de fleste av disse begrepene er det interessant og viktig å definere grensene for den individuelle frihet. Hvordan bestemmes vår religionsfrihet/livssynsfrihet og kulturelt bestemte frihet? Og hva med en nasjons frihet i forhold til den globale gjensidige avhengighet?
Emnet søker videre å presentere aktuelle implikasjoner de ulike utviklingstrekk vil ha for det kristne misjonsoppdragets praksis og målsetting.
Emnet har til sammen 30 undervisningstimer og består av forelesninger og ulike forskningslignende aktiviteter. Sistnevnte innebærer først og fremst seminarer hvor studentene presenterer og diskuterer deler av pensumlitteratur (arbeidskrav 1), og presenterer og diskuterer analyser av forholdet livssyn, religion, kultur og samfunn (arbeidskrav 2).
Vi bruker læringsplattformen Canvas hvor det legges opp til ulike aktiviteter som f.eks. innlevering og tilbakemelding på innleveringer etc.
Undervisningen kan også tilbys samlingsbasert. I så tilfelle vil cirka 8-10 timer bli tilbudt i løpet av samlingen, mens de øvrige timene vil bli dekket inn av det digitale undervisningstilbudet mellom samlingene.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for og kritisk vurdere hovedtrekkene i religionsvitenskapens utvikling
- kritisk vurdere og sammenligne forholdet mellom begrepene livssyn, religion og kultur
- drøfte og sammenligne sentrale samfunnstrender, blant annet globalisering, pluralisme, postmodernisme og sekularisering
- analysere og anvende modeller for livssynsdannelse
- analysere og anvende modeller for livssynspolitikk
- drøfte utfordringer og muligheter knyttet til kristen misjonsvirksomhet i møte med ulike verdensbilder, livssyn og globaliseringsprosesser
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten:
- ha styrket sin evne til å omgås mennesker med forskjellige bakgrunner kulturelt og religiøst
- ha styrket sin evne til å analysere kulturer, religioner og livssyn
- ha styrket sine forutsetninger for å kunne delta i dialog og debatt angående religiøse og ideologiske spørsmål og konfliktstoff på en konstruktiv måte
- ha styrket sin evne til å tilrettelegge for det kristne misjonsoppdragets målsetting
- ha styrket sin evne til å kunne skille mellom det som er individuelt, kulturelt og allment forankret
- ha styrket sin evne til å vurdere positive og negative sider ved sentrale samfunnstrender
- ha tilegnet seg innsikt i hvor grensene for religionsfriheten bør trekkes
- anvende sine kunnskaper og ferdigheter i religions- og kulturkunnskap for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
Arbeidskrav:
For å kunne framstille seg til avsluttende eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav:
- Skrive referat fra utvalgt del av pensumlitteraturen. Referatet skal være på 500 ord.
- Gjøre rede for teori eller modell i pensumlitteratur og anvende denne på et selvvalgt materiale. Arbeidskravet skal være på 1000 ord.
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».
Avsluttende eksamen:
Sekstimers hjemmeeksamen på inntil 3500 ord.
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av hjemmeeksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
*Asamoah-Gyadu, J. K. (2023). Christian mission and African traditions. In K. Kim, K. Jørgensen, & A. F. Climenhaga (Eds.), The Oxford Handbook of Mission Studies. Oxford University Press. 475–493.
Berger, P. L. (2014). The Many Altars of Modernity: Toward a Paradigm for Religion in a Pluralist Age. Walter de Gruyter. 1–78.
Eriksen, T. H. (2008). Globalisering: Åtte nøkkelbegreper. Universitetsforlaget. 15–184.
Furseth, I., & Repstad, P. (2023). Innføring i religionssosiologi. Universitetsforlaget. 37–221.
*Hjelde, S. (1998). Forspill, forutsetninger og framvekst. In I. M. Ruud & S. Hjelde (Eds.), Enhet i mangfold? 100 år med religionshistorie i Norge. Tano Aschehoug. 25–44.
Hiebert, P. G. (2009). The Gospel in Human Contexts: Anthropological Explorations for Contemporary Missions. Baker Academic.
*Jansen, M. (2023). Christian mission and secularism. In K. Kim, K. Jørgensen, & A. F. Climenhaga (Eds.), The Oxford Handbook of Mission Studies. Oxford University Press. 493–513.
Jøssang, A. (2022). Meningsfull tro i sosiokulturell kontekst: En undersøkelse om forholdet mellom gudsåpenbaring og kultur. Theofilos, (1–2), 38–48. https://doi.org/10.48032/theo/14/1/5.
Plesner, I. T. (2016). Religionspolitikk. Universitetsforlaget. 61–84.
Redse, A. (2007). Freedom of religion, religious tolerance, and the future of Christian mission in the light of Samuel P. Huntington’s thesis on the clash of civilization and the remaking of the world order. Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap, (4), 259–278. http://egede.mf.no/sites/default/files/dokumenter/pdf/NTM_2007_4_Redse.pdf.
Repstad, P. (2020). Religiøse trender i Norge. Universitetsforlaget. 26–151.
