Menighetsbyggende arbeid har i ulike kontekster ofte vært krevende både for misjonærer og lokale kristne. I dagens misjonssituasjon gjelder dette ikke minst i områder hvor islam utgjør majoritetsreligionen. Emnet tar utgangspunk i kirkens erfaring av forfølgelse fra den første kristne tid og følger den forfulgte kirken gjennom historien til nåværende kontekster. Gjennom teologisk refleksjon over forfølgelse som missiologisk utfordring, er emnet utviklet med tanke på å utruste studenter til økt forståelse for problemstillinger knyttet til å leve, og å virke, i kontekster hvor kirken er under press. Hensynet til lokale kristne og mulighet for fremvekst av kontekstuelle kristne fellesskap vil være sentralt.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre utførlig rede for nytestamentlige perspektiver på forfølgelse av den kristne kirke
- gjøre rede for kirkens erfaring av lidelse og forfølgelse i utvalgte deler av kirkehistorien
- kunne redegjøre for og drøfte missiologiske refleksjoner i møte med kristen lidelse og forfølgelse
- redegjøre for reelle misjonssituasjoner hvor kirken er eksponert for ytre press og kunne drøfte ulike tilnærminger i møte med konkrete misjonsutfordringer knyttet til kirken i slike kontekster
Ferdigheter
Etter fullført emne skal studenten kunne:
- være i stand til å reflektere teologisk over kirkens erfaringer med forfølgelse og lidelse
- være i stand til å drøfte og vurdere kirkens historiske erfaring av forfølgelse og anvende denne kunnskapen inn mot aktuelle misjonskontekster i samtiden
- kombinere anvendelsen av relevant litteratur til tolkningen av forfølgelse og den lidende kirke
- begrunne egne valg av tilnærminger til hvordan den kristne kirke i en missiologisk kontekst skal forholde seg til forfølgelse
- analysere og forholde seg kritisk til nytestamentlige og kirkehistoriske fremstillinger om forfølgelse av den kristne kirke og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset forskning- og utviklingsarbeid om forfølgelse av den kristne kirke under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- være bedre utrustet til å leve og arbeide i kontekster hvor kirken erfarer forfølgelse
- ha større forståelse for den forfulgte kirkes historie som et lidende fellesskap og være i stand til å tolke aktuelle kontekster inn i denne referanserammen
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisingen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen.
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E av laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Forfølgelse i Det nye testamentet
Barclay, John M.G. (1993): “Conflict in Thessalonica”, i: The Catholic Biblical Quarterly (55); ss. 512-530.
*Bauckham, R. (1993), The Theology of the Book of Revelation. Cambridge: Cambridge University Press; ss 76-94, 107-108.
*Davids, P.H. (1990): The First Epistle of Peter (NICNT). Grand Rapids, MI: Eerdmans; ss. 30-44; 163-197.
House, Paul B. (1990): “Suffering and the Purpose of Acts”, i: Journal of the Evangelical Theological Society (33/3); ss 317-330.
Jervis, Ann L. (2007): At the heart of the Gospel. Grand Rapids, MI: Eerdmans; ss. 1-76; 97-115; 129-138.
Forfølgelse i kirkens historie og i aktuelle kontekster
Hans Aage Gravaas, Christof Sauer, Tormod Engelsviken, Maqsood Kamil og Knud Jørgensen (eds), Freedom of Belief & Christian Mission, Oxford: Regnum; ss. 3-258, 283-319, 344-369, 413-464.
Fordypningskontekst
Enten:
Schenk D.W og Peter M. Sensenig (2015): «The Somali Conundrum: Christian Presence in Times of Peace and in Times of Turbulence» i Hans Aage Gravaas, Christof Sauer, Tormod Engelsviken, Maqsood Kamil og Knud Jørgensen (eds), Freedom of Belief & Christian Mission, Oxford: Regnum; ss. 270-282.
Thoresen, Frank-Ole (2014): A Reconciled Community of Suffering Disciples. Aspects of a Contextual Somali Ecclesiology, New York: Peter Lang International Academic Publishers, ss. 50-242.
eller:
Aikman, David (2006): Jesus in Beijing. Oxford: Monarch Books; ss. 56-208; 241-259.
Tekstvariantene kan byttes ut med andre aktuelle kontekster etter avtale med og godkjenning av emneansvarlig
