Dette fordypningsemnet analyserer inngående den kristne kirkes eldste historie ut fra den fremstillingen som Lukas gir i Apostlenes Gjerninger. Studiet skal gi en helhetsfremstilling, både på den måten at det er ett verk (Apostlenes Gjerninger) som studeres i sin helhet, og på den måten at studiet legger til grunn én helhetsfremstilling av Apostlenes Gjerninger og dermed av kirkens eldste historie, nemlig i J. D. G. Dunns monografi. Samtidig som mange antikke tekster trekkes inn i drøftingen, og samtidig med at de mange vitenskapelige fagdiskusjonene trekkes inn, skal emnet gi anledning til syntese og helhetstenkning.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre grundig rede for tekst og budskap i Apostlenes Gjerninger
- gjøre grundig rede for de faglige diskusjonene omkring Apostlenes Gjerninger og kristendommens eldste historie, og særlig til den fremstilling som gis av dette i pensum
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- eksegere teksten til hele Apostlenes Gjerninger ut fra den greske teksten
- relatere litterært orienterte fremstillinger til mer historisk relaterte fremstillinger av kirkens eldste historie i Apostlenes gjerninger
- analysere ulike fremstillinger og påstander omkring den eldste kirkes historie, slik disse kommer til uttrykk både i faglige og mer populære fremstillinger
- analysere og forholde seg kritisk til fremstillinger om Apostlenes Gjerninger og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om Apostlenes Gjerninger under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- bidra på en selvstendig måte til refleksjon omkring den kristne kirkes egenart og idé ut fra kjennskap til dens opphav og eldste historie
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisingen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen.
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Dunn, J. D. G. (2009): Beginning from Jerusalem (Christianity in the Making, vol. 2). Grand Rapids, MI/Cambridge: Eerdmans; ss. 1-785.
