Dette emnet er dels et historisk studium av utvalgte bibeloversettelser og dels et studie i grunnleggende prinsipper for bibeloversettelse. Studiet retter seg både mot Det gamle og Det nye testamente.
Den historiske delen retter seg primært mot de eldste oversettelsene av Det gamle testamente, så som den greske Septuaginta og de arameiske targumene. Videre vektlegges nyere europeiske oversettelser fra Luther, fra engelsk språkområde og fra dansk-norske oversettelser. En skal analysere de prinsipper og oversettelsesvalg som her kommer til uttrykk. Studenter som ikke har norsk til sitt morsmål kan her bytte ut de norsk-relaterte delene av pensum med tilsvarende stoff fra sitt morsmål, evt. fra engelsk.
Studiet av prinsipper omkring bibeloversettelse studeres i stor grad ut fra spenningen mellom konkordante og idiomatiske oversettelser. Også nyere oversettelser i parafraserende retning trekkes inn.
Emnet består av totalt 24 undervisningstimer, bestående av både forelesninger og seminarer. I seminarene skal studenten presentere oppgaveutkast og få respons fra faglærer og medstudenter. I seminarene skal studentene også presentere deler av pensumlitteraturen som utgangspunkt for drøftelser mellom seminardeltakerne.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre utførlig rede for de eldste oversettelsene av Det gamle testamente
- gjøre utførlig rede for prinsippene for moderne bibeloversettelser
- gjøre utførlig rede for oversettelser til studentens morsmål, herunder også noen nyere parafraserende oversettelser
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- identifisere metoder og prinsipper som ligger til grunn for de eldste oversettelsene av Det gamle testamente og for nyere bibeloversettelser til studentens morsmål
- analysere og kritisk vurdere tjenligheten av ulike oversettelsesprinsipper i forhold til gitte målgrupper når det gjelder bibeltekst
- gjennomføre et selvstendig arbeid med oversettelse av en gitt bibeltekst til sitt morsmål
- analysere og forholde seg kritisk til fremstillinger om bibeloversettelse og anvende disse til å gjennomføre faglige resonnementer
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om bibeloversettelse under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- bidra til nytenkning i gjengivelse av bibelske tekster i kirke, skole, samfunn og misjon
- bistå kirkelige, misjonale eller undervisningsmessige brukergrupper med kvalifisert vurdering av oversettelser og gjengivelser av fagord og uttrykk fra bibeltekster
Alternative vurderingsformer:
A. Prosessorientert vurderingsform:
Skrive en oppgave over selvvalgt tema, godkjent av faglærer. Oppgaven skal være på 5000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Endelig oppgaveformulering eller problemstilling må være godkjent av faglærer minst to uker før endelig innleveringsfrist. For å få adgang til å levere den ferdige oppgaven til vurdering, må følgende arbeidskrav være godkjent:
- Delta på den obligatoriske undervisingen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Skrive to referater fra utvalgte deler av pensumlitteraturen. Hvert referat skal være på 500 ord.
- Legge frem utkast til oppgave i seminar og gi respons på medstudenters oppgaveutkast. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav». Kandidater som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til klausureksamen.
B. Klausureksamen som vurderingsform:
En sekstimers skoleeksamen.
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av enten den skriftlige oppgaven eller klausureksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
Aland, K. & Aland, B. (1989): The Text of the New Testament (2nd rev. ed.). Grand Rapids, MI: Eerdmans; ss. 185-221.
McNamara, Martin (1992): Targum Neofiti 1: Genesis (The Aramaic Bible, Volume 1A). Edinburgh: T&T Clark; ss. 29-46; 52-64.
Nida, E. A. & Taber, C. R. (1974): The Theory and Practice of Translation. Leiden: Brill; ss. 1-32.
O´Donnell, M. B. (2004): ”Translation and the Exegetical Process, Using Mark 5,1-10, ‘The Binding of the Strong man’, as a Test Case”, i: Translating the Bible. Problems and Prospects. (JSNTSS 173). S. E. Porter & R. S. Hess (eds.). Sheffield: Sheffield Academic Press; ss. 162-188.
Smalley, W. A. (1991): Translation as Mission. Bibel Translation in the Modern Missionary Movement. Macon, GA: Mercer Univ. Press; ss. 21-59.
Wasserstein, Abraham. & David J. Wasserstein (2006): The Legend of the Septuagint. From Classical Antiquity to Today. Cambridge: Cambridge University Press; ss. 19-94.
Wegner, P. D. (1999): The Journey from Texts to Translations. The Origin and Development of the Bible. Grand Rapids, MI: Baker; ss. 243-261.
Den følgende litteratur kan i samråd med emneansvarlig byttes ut med tilsvarende stoff som retter seg mot studentens morsmål, om dette ikke er norsk eller dansk:
(1929): ”1.Mosebok 1-3”, i: GT MMM. Loven eller de fem Mosebøker. Oversatt av N. Michelet; S. Mowinkel og N. Messel. Oslo: Aschehoug; ss.1-7.
(2001): ”1.Mosebok 1-3”, i: Ny bibeloversættelse, - på videnskabeligt grundlag. Annoteret prøveoversættelse. København: Reitzel; ss. 15-26.
(2007): ”Mathæeus’ fortælling om Jesus”, i: Den Nye Aftale. Det Nye Testamente på nudansk. M. Bjerre; G. Hallbäck; T. Lindhardt m.fl (red.). København: Bibelselskabets Forlag; ss. 9-57.
Luther, M. (1983): Guds ord, menneskers språk. Oslo: Det norske Bibelselskap; ss. 9-18.
Sverdrup, E. (1983): ”Luther som bibeloversetter”, i: Guds ord, menneskers språk. Martin Luther. Oslo: Det norske Bibelselskap; ss. 21-50.
Bøe, S. og Holmås, G.O. (2011): Når Ordet blir norsk. Norske bibeloversettelser 1945-2011. Trondheim: Tapir, side 9-237.
