Emnet gir en grunnleggende innføring i de store verdensreligionene. De ulike verdensreligionene, jødedommen, islam, hinduismen og buddhismen skal studeres ut fra et historisk perspektiv og det legges vekt på at studentene skal lære om religionenes lære og religiøse praksis. Islam får noe mer plass enn de andre religionene. Videre gir emnet en grunnleggende innføring i religionsteorier og drøfter religionenes rolle og funksjon i det moderne samfunnet.
Studiet er nettbasert. Det går over ett semester og blir organisert med nettleksjoner som vanligvis inneholder leseveiledning til pensum, veiledningstekster til nettleksjonene, lyd- eller videoopptak av forelesninger og arbeidskrav.
Tidsbruken i emnet er fordelt slik:
- Religionsteori (ca. 10 %)
- Jødedom (ca. 20 %)
- Hinduisme (ca. 20 %)
- Buddhisme (ca. 20 %)
- Islam (ca. 30 %)
I tilknytning til emnet arrangerer høgskolen en studietur til et aktuelt reisemål for verdensreligioner-emnet. Formålet med studieturen er å gi studentene innblikk i lokal religionspraksis og kultur. Høgskolen kunngjør i begynnelsen av høstsemesteret i hvilket område/land studieturen planlegges, og studentene må påberegne en ekstra utgift i tilknytning til studieturen. Denne turen er frivillig.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for hovedtrekkene ved utvalgte religionsteorier og religioners plass og funksjon i samfunnet
- gjøre rede for hovedtrekkene ved østlige religioner med særlig vekt på hinduismens og buddhismens historie, gudsforestillinger, lære og ritualer
- gjøre rede for hovedtrekkene ved jødedommens historie, tro, moderne retninger og festkalender
- gjøre rede for antisemittismens historie med vekt på forholdet mellom kirke og jødedom i middelalderen og antisemittismen i Europa i moderne tid
- gjøre rede for islam med særlig vekt på Muhammeds liv og lære samt islams videre utbredelse og historie
- gjøre rede for hovedtrekkene ved muslimsk tro og praksis med vekt på sunniislam
- gjøre rede for hovedtrekkene i muslimsk tro og praksis slik de kommer til uttrykk i ulike bevegelser i islam, med hovedvekt på islamisme, sufisme og folkeislam
- gjøre rede for hvordan ulike muslimske bevegelser kommer til uttrykk i en spesifikk kulturell og geografisk kontekst
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om aktuelle religionsteorier og verdensreligionene slik at dette belyser en problemstilling
- gjøre nytte av fagstoffet til å undervise om verdensreligionene i ulike kirkelige og undervisningsmessige sammenhenger
- kunne møte mennesker med annet religiøst ståsted med gode kunnskaper og med respekt
Arbeidskrav
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav innen to uker før eksamensdato:
- Innsendingsoppgave 1, på 1000 ord.
- Innsendingsoppgave 2, på 1000 ord.
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav» i Canvas.
Eksamen
| Vurderingsform | Varighet | Varighetstype |
|---|---|---|
| Hjemmeeksamen | 6 timer | Timer |
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av hjemmeeksamenen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For studenter ved norsk avdeling: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
*Neegaard, G., Grande, S. Ø., Kvalvaag, R. W., Reinvang, R. & Østberg, S. (2006). Innføring i religionskunnskap. I G. Neegaard (Red.), Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk (s. 1740). Fagbokforlaget.
Bøe, M. Hafnor og Kalvig, A. K. (2020). Mennesker, meninger, makter. En introduksjon til religionsvitenskap. Cappelen Damm Akademisk, ss.11-76, 106-127.
Bøe, M. H. og Farstad, M. H. (2023). Islam – tradisjon, tilhørighet og praksis. Cappelen Damm Akademisk, ss 45-230.
Jacobsen, K. A. & Thelle, N. R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Høyskoleforlaget, ss. 37-330.
*Opsal, J. (2016). Islam: Lydighetens vei (3. utg.). Universitetsforlaget, ss. 89-104, 179-215.
Rian, D. & Eidhamar, L. G. (1999). Jødedommen og islam (2. utg.). Høyskoleforlaget, ss. 16-108.
*Sødal, H. K. (2020). Jødedommen. I H. K. Sødal, H. Hodne, P. Repstad & I. M. Tallaksen, Religioner og livssyn i skolehverdagen (2. utg., s. 160-180). Cappelen Damm Akademisk