Emnet gir en grundig innføring i ulike trender og skoleretninger i hermeneutikken fra Friedrich Schleiermacher til vår tid. Viktige navn i denne sammenheng vil være Friedrich Schleiermacher og Wilhelm Dilthey, Edmund Husserl og Martin Heidegger, Hans-Georg Gadamer, Paul Ricoeur, Jürgen Habermas, Daniel Patte og Jacques Derrida. I forbindelse med denne innføringen vil det også gis en enkel innføring i hermeneutikkens utvikling i antikken og middelalderen, primært for å tjene som bakteppe for den nyorienteringen som skjer fra og med Schleiermacher og Dilthey. Men mer enn bare å gi innføring i en hermeneutikkens historisk utvikling, vil fokuset være på å gi en innføring i ulike teorier om forståelse, språk, tekst, mening og tradisjon og legge til rette for både en drøfting av disse teorienes betydning for teologien. Med hensyn til det siste vil vi se nærmere på blant annet Karl Barth, Rudolf Bultmann, Anthony Thiselton og Kevin Vanhoozer. Til sist utgjør arbeid med tekster av Schleiermacher, Dilthey, Heidegger, Gadamer, Habermas og Ricouer en vesentlig del av emnet.
Emnet har til sammen 24 undervisningstimer og består av forelesninger og ulike forskningslignende aktiviteter. Sistnevnte innebærer først og fremst seminarer hvor vi med utgangspunkt i studentenes referater diskuterer av utvalgte primærtekster fra hermeneutikkens forskningshistorie.
Vi bruker læringsplattformen Canvas hvor det legges opp til ulike aktiviteter som f.eks. innlevering og tilbakemelding på innleveringer etc.
Undervisningen kan også tilbys samlingsbasert. I så tilfelle vil cirka 8-10 timer bli tilbudt i løpet av samlingen, mens de øvrige timene vil bli dekket inn av det digitale undervisningstilbudet mellom samlingene.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- skissere hovedtrekk i hermeneutikkens utvikling i antikken og middelalderen
- gjøre utførlig rede for trender og skoleretninger i hermeneutikken fra Friedrich Schleiermacher til vår tid
- drøfte ulike teorier om forståelse, språk, tekst, mening og tradisjon og disse teorienes betydning for teologien
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- fortolke og analysere filosofiske primærtekster
- identifisere og reflektere kritisk over hvordan ulike teorier om forståelse, språk, tekst, mening og tradisjon gjør seg gjeldende i aktuelle diskusjoner om teologiske spørsmål og problemstillinger
- identifisere og reflektere kritisk over hermeneutiske forutsetninger i egen og andres fortolkninger av tekst og virkelighet
- kunne gjennomføre et selvstendig og avgrenset utviklingsarbeid om teologisk hermeneutikk under faglig veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- anvende de kunnskaper og ferdigheter opparbeidet gjennom emnet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter
For å kunne gå opp til eksamen i emnet, må studenten ha fullført følgende krav til oppmøte:
- Delta på den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
En sekstimers skoleeksamen.
Arbeidskrav:
For å kunne framstille seg til avsluttende eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav:
- Få godkjent et referat på 700 ord av en utvalgt tekst fra hermeneutikkens forskningshistorie.
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av skoleeksamen. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i Canvas. Det er merket med *.
*Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode: Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk (L. Holm-Hansen, Trans.). Pax. 302–350.
*Habermas, J. (2018). The hermeneutic claim to universality. In J. Bleicher (Ed.), Contemporary Hermeneutics: Hermeneutics as Method, Philosophy and Critique (Continental Philosophy 2). Routledge. 181–210.
*Heidegger, M. (2018). Væren og tid (L. Holm-Hansen, Trans.). Pax. 164–175.
*Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: Om å forstå og fortolke (2. utg.). Gyldendal Akademisk. 10–22.
Porter, S. E., & Robinson, J. C. (2011). Hermeneutics: An Introduction to Interpretive Theory. William B. Eerdmans Publishing Company.
*Ricœur, P. (2014). Hva er en tekst? In S. Lægreid & T. Skorgen (Eds.), Hermeneutisk lesebok. Scandinavian Academic Press. 59–79.
*Schleiermacher, F. (1999). Om begrebet hermeneutik. Med stadigt hensyn til F. A. Wolfs antydninger og Asts lærebog. In Hermeneutik: En antologi om forståelse. Gyldendal. 46–80.
*Dilthey, W. (2002). Selected Works III: The Formation of the Historical Sciences (R. A. Makkreel & F. Rodi, Eds.). Princeton University Press. 213–240.
