Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i kristendommens historie fra oldkirken og frem til i dag
• *gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i norsk kirkehistorie med særlig vekt på tiden etter 1800
• gjøre rede for historien, utbredelsen, organiseringen og det teologiske særpreget til den ortodokse kirken, den katolske kirke, de lutherske kirker, baptismen, metodismen og den pinsekarismatiske bevegelsen

* Studenter fra andre nordiske land kan erstatte dette læringsmålet med følgende:

• gjøre rede for sentrale utviklingslinjer i sitt eget lands kirkehistorie

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om kristendommens historie og ulike kirkesamfunn og fremstille dette på en respektfull og sakssvarende måte
• presentere ulike kirkesamfunns egenart og selvforståelse på en respektfull og sakssvarende måte

Emnet er et innføringsstudium og gir et oversiktsbilde over de ulike epokene i kristendommens historie, med særlig vekt på oldkirken, reformasjonen og tiden etter 1800. Hvordan kristendommen utbredte seg geografisk og hvordan kirken har forholdt seg til samfunnet vil særlig vektlegges. Emnet gir også en innføring i ulike kirkesamfunn som er fremtredende i det norske samfunnet. De ulike kirkesamfunnenes historie, utbredelse og teologiske egenart presenteres.

Emnet gir også en innføring i eget lands kirkehistorie fra kristningen og frem til i dag. I norsk kirkehistorie vektlegges særlig norsk kirkeliv i perioden fra 1850 og framover.

Studenter fra andre nordiske land kan bytte ut norsk kirkehistorie med eget lands kirkehistorie. Dette avklares i så fall med emneansvarlig.

Det tilbys 48 undervisningstimer i emnet fordelt på henholdsvis 24 timer i allmenn kirkehistorie, 12 timer i kirkekunnskap og 12 timer i eget lands kirkehistorie. Undervisningen gis hovedsakelig som forelesninger.

Arbeidskrav:

• delta på ekskursjonsdag hvor man besøker/får besøk fra menigheter tilhørende noen av de kirkesamfunnene som behandles i emnet.

Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

Global kirkehistorie:

Berg, S. H. (2017). Reformasjonen. Samlaget, ss. 30-44, 53-76 og 94-111.

Hägg, Henny Fiskå (2004): Oldkirken – kristendommen i Romerriket 30-395. Fagbokforlaget, ss.9-108.

Furre, Berge (2007). Røter, tistlar og blomar – kristendom i eit historisk riss. Fagbokforlaget, ss. 33-70 og 97-131.

Norsk kirkehistorie:

Sødal H. K. (2021): Norsk kristendomshistorie 1800-2020. Fra selvsagt tro til mangfold. Cappelen

Damm, ss. 14-241.

Kirkekunnskap:

Tjørhom, O. (red.) (2017). Kirkesamfunn i Norge. Innføring i kirkekunnskap. Cappelen Damm

Akademisk; ss. 13-32, 57-212, 233-250, 295-312.

Følgende pensumartikler kommer i kompendium:

Kompendium i global kirkehistorie:

*Astås, Reidar (1994): Kirke i vekst og virke. Allmenn og norsk kirkehistorie. Gyldendal Norsk Forlag, ss. 197-208.

*Bach-Nielsen, Carsten og Schjørring, Jens Holger (2012): Kirkens historie. Bind 2. Hans Reitzels forlag, ss. 720-746.

*Ellefsen, K. (2022). Historiske perspektiver på misjon, i: Nicolajsen, Jeppe Bach, Kari Storstein Haug, Frank-Ole Thoresen og Ingrid Eskilt (red.) (2022). Missiologi. En innføring. Cappelen Damm Akademisk, ss. 99-124.

*Martling, C. H. (2009). Från Alaska till Kap Horn. En amerikansk religionsgeografi. Artos, ss. 48-74.

*Oftestad, Bernt T. (1988). Lære – tro – fornuft. Kirken i nytiden. Tano, ss. 101-117 og 120-124.

*Rasmussen, Tarald og Thomassen, Einar (2002): Kristendommen. En historisk innføring. Universitetsforlaget ss, 169-220.

*Sahlberg, Carl-Eric (2021). Allmän kirkehistoria. Från Jesus till kyrkan idag. STH Academic, ss. 97-104, 213-223 og 271-278.

*Skarsaune, Oskar (1987). Fra Jerusalem til Rom og Bysants. Tano Forlag, ss. 130-154.

Kompendium i norsk kirkehistorie:

*Sødal, Helje Kringlebotn (2008). Kristendom II. Tro og tradisjon. Høyskoleforlaget, ss. 60—80, 112-

133.

*T Meistad T. (2000). «Reformasjonen, ortodoksien», i Kristendommens historie, en innføring.

Høyskoleforlaget; ss. 288-295.

Kompendium med lesetekster:

*De apostoliske fedre. I norsk oversettelse med innledning og noter. 1984. Luther Forlag

De tolv apostlers lære (Didaché), et utvalg.

Ignatius-brevene, et utdrag.

*Astås, Reidar (1968). Arbeidsoppgaver og tekster til kirkehistorie. Fabritius & Sønners Forlag, ss. 27-30, 45-46, 54-55 og 64-66 og 84-87.

*Salmebok for Den norske kirke, 2013, Eide Forlag:

Den nikenske trosbekjennelse (ss. 1144-1145)

Den apostoliske trosbekjennelse (ss. 1143)

Martin Luthers Lille Katekisme (ss. 1265-1276)

Følgende salmer er pensum:
Folkefrelsar

Nå fryd deg, kristne menighet