Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• gjøre rede for hvordan Bibelen er en ressurs for nåtidig teologisk dannelse med særlig fokus på det helbibelske narrativ.
• gjøre rede for synet på teologisk dannelse i hos Augustin, Luther og utvalgte nåtidige figuranter og forklare de vesentlige karakteristika.
• gjøre rede for relevansen av teologisk dannelse i møte med samtidsaktuelle utfordringer
• gjøre rede for sentrale aspekter av samtidsanalysen.
• ha kjennskap til tilknytningspunkter i offentlig diskurs i krysningsfeltet mellom kristendom og aktuelle tendenser

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• beskrive det distinkte ved teologisk dannelse og sammenligne dette med alternative dannelsessyn
• beskrive aktuelle tendenser og forklare dem kortfattet og presist
• analysere samtidstendenser med kritisk belysning fra den teologiske dannelse
• undersøke hvordan livssyn artikuleres i aktuelle samfunnstendenser
• diskutere det distinkte ved teologisk dannelse som en pastoral ressurs i det 21. århundre
• vurdere tilknytningspunkter i offentlig diskurs for kristne formidlingspraksiser

Emnet går over tre semestre. Emnet har til sammen 48 undervisningstimer, og på hvert semester er det 16 undervisningstimer, som er fordelt på fire samlinger per semester. Den samlede fordeling mellom de to emneområder er lik.

Undervisningen vil bestå av forelesninger, gruppearbeid, muntlige og skriftlige øvelser og en ekskursjon. Gjesteforelesninger, online-arrangementer, studiegrupper og andre arbeidsformer kan også forekomme.

Underveis leses og presenteres et skjønnlitterært verk i grupper, som analyseres og settes i kontakt med fagstoffet som er gjennomgått.

For å kunne få sluttvurdering i emnet må studenten ha fullført følgende krav til oppmøte:

• Delta i den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3). *

Studenter som ikke oppfyller frammøtekravet, må ta emnet på nytt neste gang det tilbys.

* NB! Dette gjelder for hvert semester. Se ellers «Fraværsreglement for Fjellhaug Internasjonale Høgskole».

Sluttvurdering i emnet er mappevurdering, der mappa skal inneholde to oppgaver, hver på 2000 ord (eksklusive forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste).

Begge oppgavene vil være valgfrie problemstillinger som studenten utarbeider i samråd med faglærer. Den ene oppgaven skal omhandle en problemstilling innenfor området «teologisk dannelse», og den andre oppgaven innenfor «samtidsanalyse».

Arbeidskrav

For å få adgang til følge emnets progresjon og levere mappen, må følgende arbeidskrav være godkjent underveis, ved avslutningen av hvert av de to første semestrene. Det er faglærer som nærmere fastsetter krav til innhold og tidsfrister for gjennomføring.

• Ved avslutningen av første undervisningssemester: Få godkjent et utkast til et skriftlig essay, som ved avslutningen av tredje semester innleveres som én av mappens to oppgaver.
• Ved avslutningen av andre undervisningssemester: Få godkjent en fagsamtale.

Sluttvurdering

Sluttvurdering i emnet skjer på grunnlag av de to oppgavene i mappen og de teller like mye. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

For studenter i Oslo: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.

Teologisk dannelse:

Watkin, C. (2022). Biblical Critical Theory. Zondervan, s. 1-177, 305-318, 401-458, 581-599 (265 sider).
Smith, J. K. A. (2019). On the Road with Saint Augustine. Brazos, s. 3-55 (52 sider).
Minich, J. (2023). Bulwarks of Unbelief. Lexham Academic, s. 181-257 (76 sider).

Samtidsanalyse:

Politikk – identitet og åndsfrihet Lægaard, S. (2022). Hvad er åndsfrihed? i: O. Korsgaard, & M. Agerbo Mørch (red.), Åndsfrihed i det moderne samfund (s. 197-224). Aarhus Universitetsforlag.
Marker, S. og Hendricks, V. (2019). Os og dem. Identitetspolitiske akser, ideer og afsporede debatter. Gyldendal, s. 15-71 (56 sider)
Økonomi og politikk – Opplevelsesøkonomi Petersen, A. (2016). Præstationssamfundet. Hans Reitzels Forlag, s. 75-102 (27 sider)
Timm Knudsen, B. og Jerne, C. (2019). ”Oplevelsesøkonomi og begivenhedskultur”, i: Birgit Eriksson og Bjørn Schiermer (red.), Ny kulturteori. Hans Reitzels Forlag, s. 169-196 (27 sider)
Psykologi – Skam og samtidskultur Jørgensen, C. R. (2023). Skam. Hans Reitzels Forlag, s. 261-321 (60 sider)
Sosiologi – Fremmedgjørelse og akselerasjon Rosa, H. (2014), Fremmedgørelse og acceleration. Hans Reitzels Forlag, s. 11-56 (45 sider).
Vitenskapsteori – Scientisme Stenmark, M. (1997). ”What is Scientism”, i: Religious Studies 33 (1), 15-33 (17 sider). https://doi.org/10.1017/S0034412596003666
Moreland, J. P. & Craig, W.L. (2017). Philosophical Foundations for a Christian Worldview (2. Ed.). IVP, s. 370-389 (19 sider).
Kunst og kultur – Estetiseringsprosesser Nielsen, H. K. (2019). ”Æstetisering”, i: Birgit Eriksson og Bjørn Schiermer (red.), Ny kulturteori. Hans Reitzels Forlag, s.-139-167 (28 sider).
Reckwitz, A. (2020). Kreativitetens opfindelse. Hans Reitzels Forlag, s. 301-350 (49 sider).
Sosialdiagnostikk Kristensen, J.-E. (2008). ”Krise, kritik og samtidsdiagnostik”, i: Dansk sociologi 19 (4), s. 5-31 (26 sider). https://doi.org/10.22439/dansoc.v19i4.286
Etikk/menneskesyn – Autentisitet Taylor, C. (1991). The Ethics of Authenticity. Harvard University Press, s. 1-12, 55-69 (26 sider)