Emnet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans for studiet av Markusevangeliet.
BTM2003 Markusevangeliet (10 stp.)
Den litterære, retoriske og bibelteologiske vektleggingen tilsier at en helhetlig lesning av hele Markusevangeliet står sentralt i emnet. Tekstene studeres på grunnlag av gresk tekst og tolkes i lys av deres historiske kontekst. Det legges særlig vekt på å lære å eksegere bibeltekst, med vekt på tekstenes strukturelle, litterære og teologiske særpreg.
I tilknytning til tolkningen av de ulike tekstene gis det en innføring i sentrale bibelteologiske temaer fra Markusevangeliet som kristologi, Guds rike, «evangeliet», underfortellinger/åndsutdrivelser, etterfølgelse/etikk, eskatologi og lidelseshistorien.
Emnekode: |
BTM2003 |
Emnenavn: |
Markusevangeliet |
Emnenavn nynorsk: |
Markusevangeliet |
Emnenavn engelsk: |
The Gospel of Mark |
Studiepoeng: |
10 |
Undervisningssemester: |
Høstsemesteret |
Undervisningssted: |
Oslo, København |
Emneansvarlig: |
Professor Sverre Bøe |
Obligatoriske forkunnskaper: |
20 studiepoeng i nytestamentlig gresk |
Anbefalte forkunnskaper: |
BTM1001 |
Tilbys som enkeltemne: |
Ja |
Studiepoengreduksjon: |
10 stp. mot BTM2004 5 stp. mot TM2502 |
Hjelpemiddeliste ved eksamen: |
Liste C |
Gjelder fra: |
1. august 2021 |
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, språklig og litterær oppbygning og innhold til Markusevangeliet
- gjøre rede for Markusevangeliets budskap og bibelteologiske hovedtemaer ut fra en samlet og helhetlig lesning av Markusevangeliet og detaljeksegere ut fra gresk tekst et utvalg av tekster fra Markusevangeliet
- gjøre rede for det tekstkritiske apparatet til disse tekstene og for vitenskapelige metoder og hermeneutiske spørsmål med relevans for studiet av disse tekstene
- gjøre rede for tekstenes relasjon til de øvrige synoptiske evangeliene og til den større kanoniske sammenheng
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- finne, kritisk vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon i en selvstendig analyse av en tekst eller problemstilling til Markusevangeliet
- detaljeksegere utvalgte greske tekster i Markusevangeliet på en metodisk, selvstendig og faglig måte med bruk av ulike vitenskapelige metoder, særlig språklige, historiske og litterære/retoriske
- drøfte bibelteologiske spørsmål knyttet til Markusevangeliet i rammen av de synoptiske evangelier
- argumentere kritisk for og imot alternative fortolkninger på metodisk og hermeneutisk reflektert vis
Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og vil hovedsakelig bestå av forelesninger, der en blant annet legger vekt på å forstå de ulike sider ved eksegese, inkludert bruk av hjelpemidler som synopse, konkordans, ordbøker og leksika. To undervisningstimer øremerkes en innføring i tekstkritikk.
For studenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Canvas og få tilbakemelding av faglærer.
Det er to alternative vurderingsformer i emnet, prosessorientert vurderingsform med oppgave eller en skoleeksamen. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de to alternative vurderingsformene.
A. Prosessorientert vurderingsform
Arbeidskrav
For å kunne ta prosessorientert vurderingsform må følgende tre (3) arbeidskrav være godkjent. Det er faglærer som nærmere fastsetter krav til innhold og tidsfrister for gjennomføring.
- Delta på den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
- Levere inn utkast til oppgave på Høgskolens LMS innen oppgitt frist for tilbakemelding fra faglærer. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
- Levere inn og få godkjent en oppgave over en oppgitt tekstkritisk case. Oppgaven skal være på 500-1000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Den skal inneholde en redegjørelse for den ytre bevitnelsen av de tekstkritiske alternativene og en vurdering av hvilken variant som mest sannsynlig gjengir den opprinnelige teksten.
Ved «ikke godkjent», se dokumentet «Retningslinjer for behandling av arbeidskrav».
Sluttvurdering
Vurderingsform |
Varighet |
Varighetstype |
Omfang |
Oppgave |
1 |
semester |
4000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste) |
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Ved stryk får studentene anledning til å ta ny eksamen i perioden for ny/utsatt eksamen. Ny eksamen blir gitt som sekstimers skriftlig skoleeksamen.
B. Skoleeksamen som vurderingsform
(NB! Studenter som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til skriftlig skoleeksamen).
Arbeidskrav
For å kunne ta skoleeksamen som vurderingsform må følgende arbeidskrav være godkjent. Det er faglærer som nærmere fastsetter krav til innhold og tidsfrister for gjennomføring.
- Levere inn og få godkjent en oppgave over en oppgitt tekstkritisk case. Oppgaven skal være på 500-1000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Den skal inneholde en redegjørelse for den ytre bevitnelsen av de tekstkritiske alternativene og en vurdering av hvilken variant som mest sannsynlig gjengir den opprinnelige teksten.
Sluttvurdering
Vurderingsform |
Varighet |
Varighetstype |
Skriftlig skoleeksamen |
6 |
timer |
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For studenter i Oslo: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.
Bibeltekster:
Følgende tekster fra Markusevangeliet skal detaljeksegeres ut fra gresk tekst:
Mark 1,1-28; 2,1-12 og 18-22; 4,1-20 og 26-41; 7,24-30; 8,27-9,13; 10,1-31; 11,1-19; 12,1-17 og 28-34; 13,1-10 og 24-27; 14,22-25; 15,22-41 og 16,1-8.
Sekundærlitteratur:
Adams, E. (2005). The Coming of the Son of Man in Mark’s Gospel. Tyndale Bulletin, 56(2), 39-61. | |
* Hallbäck, G. (2002). Om Markus: Analyser og fortolkninger. Anis; ss. 83-96. | |
* Hays, R. B. (2014). Reading Backwards. Baylor University Press; ss. 17-35. | |
* Grindheim, S. (2011). God’s Equal: What can we Know about Jesus’ Self-Understanding in the Synoptic Gospels? | |
*Jensen, M. H. (2010). Jesus + loven = MMMc: En undersøkelse af Jesu grundlæggende forhold til Loven. | |
Jensen, M. H. (2012). Gudsriget og korset: Historien om, hvordan to modsætninger blev evangelium. | |
* Metzger, B. M. (1997). A Textual Commentary on the Greek NT (2nd Ed.). Deutsche Bibelgesellschaft; ss. 102-7. | |
Kvalbein H. (2008). Jesus, Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes budskap. Verbum; ss. 28-41; 75-181; 201-208; 228-237; 259-266; 307-385. | |
Pilgaard Aa. (2008). | |
* Rhoads, D., Dewey, J. & Michie, D. (2012). Mark as Story. (3rd Ed.). Fortress; ss. 1-8; 137-152. | |
* Snodgrass, K. (2018). Stories with Intent (2nd ed.). Eerdmans; ss. 179-190, 216-228 og 276-299. | |
* Watts, R. E. (2007). |