Emnenavn nynorsk: |
Fordjuping i frelseslæra |
Emnenavn engelsk: |
Soteriology |
Undervisningssemester: |
Høstsemesteret like årstall (annethvert år) |
Undervisningssted |
Aarhus |
Emneansvarlig: |
Førsteamanuensis Peter Søes |
Obligatoriske forkunnskaper: |
20 studiepoeng i nytestamentlig gresk 20 studiepoeng i latin |
Anbefalte forkunnskaper: |
BTM1003 |
Tilbys som enkeltemne: |
Ja |
Hjelpemiddeliste ved eksamen: |
N/A |
Gjelder fra: |
1. august 2021 |
Emnet gir en innføring i teologisk antropologi, soteriologi og eskatologi i fortid og nåtid, samt i nyere teologisk debatt på bakgrunn av dogmatiske kildetekster, lærebokmateriale, faglige artikler og økumeniske dokumenter.
Innføringen skal hjelpe studentene til selvstendig og begrunnet stillingtagen i aktuelle teologiske og økumeniske spørsmål.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- forstå å gjøre rede for ulike oppfatninger innenfor kristen antropologi og soteriologi, herunder særlig forsoningslære, rettferdiggjørelseslære, sakramentlære og eskatologi
- forstå og gjøre rede for sammenhengen mellom disse lærespørsmål som uttrykk for et helhetlig system
- forstå og gjøre rede for både lutherske og ikke-lutherske oppfatninger av disse lærespørsmål
- forstå og analysere nyere formuleringer av disse spørsmål i lys av teologihistoriske, eksegetiske og økumeniske perspektiver
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- analysere og vurdere sentrale lærespørsmål med utgangspunkt i Bibelen og Den evangelisk-lutherske bekjennelse
- analysere og vurdere dogmatiske tekster og anvende disse til faglige resonnementer
- analysere både eldre og nyere dogmatiske tekster og gjøre rede for den teologihistoriske sammenheng
- bruke sentrale dogmatiske begreper korrekt både på norsk (dansk) og latin, samt forklare disse begreper med sine egne ord
- aktualisere de nevnte dogmatiske temaer på en selvstendig, kritisk og teologisk reflektert måte
- vurdere problemstillinger knyttet til forståelsen av systematisk teologi og systematisk-teologisk metode
Emnet består av 40 undervisningstimer som hovedsakelig består av forelesninger. Undervisningen skal blant gi oversikt over stoffet og brukes på gjennomgang av kildetekster. Studentene forventes å bidra med muntlige presentasjoner om avgrensede deler av pensum etter avtale.
Sluttvurdering
Vurderingsform: Hjemmeeksamen
Varighet: 48
Varighetstype: timer
Omfang: 4000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Alfsvåg, K. (2019). Er dåpen nødvendig til frelse? Om forholdet mellom dåpsforståelse og samtids
kontekst. I Teologisk tidsskrift 8(3), 172–82. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2649650
Hegstad, H. (2017). Dåpen som hendelse og prosess. I Teologisk tidsskrift 6(3), 176–94.
https://www.idunn.no/tt/2017/03/daapen_som_hendelse_og_prosess
Holm, B. K. (2013). Beyond Juxtaposing Luther and the “New Perspective on Paul”: A Common Quest
for the “other” Way of Giving? I Lutherjahrbuch 80; 159–83. https://doi.org/10.13109/9783666874451.159
Højlund, A. C. (1995). Forsoningen i Luthers teologi. Ichthys 22(1), 27–41.
Jüngel, E. (1999). On the Doctrine of Justification. International Journal of Systematic Theology,
1(1), 24–52.
Kyndal, E. (1999). I anledning af underskrivelsen af fælleserklæringen. Præsteforeningens blad 89(44),
1006–11.
Kyndal, E. (2002). Synet på nadveren i det 20. århundrede – økumeniske perspektiver. I K. B. Nielsen
(Red.), Nadver og folkekirke (s. 91–102). ANIS.
McGrath, A. E. (1988). Justification by Faith. Zondervan; ss. 23-45.
McKnight, S. (2007). A Community Called Atonement. Abingdon Press; ss. 1-156.
Modalsli, O. (1987). Korsets gåte: Om Jesu døds betydning. Verbum; ss. 124-159.
Pannenberg, W. (1991). Systematische Theologie (Band II). Vandenhoeck & Ruprecht; ss. 483-511. Boken kan også leses på engelsk: Pannenberg W. (1994). Systematic Theology (Vol. 2). (Trans. by Geoffrey W. Bromiley). T & T Clark; ss. 437-464.
Prenter, R. (1955). Skabelse og genløsning (2. udg.). Gad; ss. 255-313, 399-440, 481-516, 529-556,
588-624.
Wright, N.T. (2008). Surprised by Hope: Rethinking Heaven, the Resurrection, and the Mission of the
Church. HarperOne; ss. 31-76.
Wright, N.T. (2011). Simply Jesus: Who He Was, What He Did, Why It Matters. HarperOne; ss. 167-
189.
Kildetekster (på grunnspråk eller i oversettelse):
Det lutherske verdensforbund og Det pavelige råd til fremme af kristen enhed (1997).
Fælleserklæring om retferdiggørelseslæren (rev. utg). Det mellemkirkelige råd; s. 4-31.
Luther, M. (1992). Om den dobbelte retfærdighed. I A. C. Højlund, N. O. Vigilius & J. Sanggaard (Red.),
Martin Luther: Troen og livet. Prædikener, sermoner og teserækker af Luther (s. 9–21). Credo.
Luther, M. (1983). Om mennesket (1536). I I. Lønning, T. Rasmussen og S. Hjelde (Red.), Verker i
utvalg. Bind VI (s. 334-338). Gyldendal norsk forlag.
Teologiske Tekster. Udvalg Af Klassiske Dogmatiske Tekster (2. udg.) (1994). Aarhus
Universitetsforlag.
- Athanasius, De incarnatione Verbi (Teologiske Tekster 5)
- Augustin, De spiritu et littera (Teologiske Tekster 8)
- Anselm, Cur Deus Homo? (Teologiske Tekster 10)
- Luther, Rationis Latomianae confutatio (Teologiske Tekster 15)
- Luther, En sermon om dåben (Teologiske Tekster 16)
- Luther, En sermon om det nye testamente (Teologiske Tekster 18)
- Limaerklæringen (Teologiske Tekster 30)
Tertullian (1972). Adversus Marcionem II,4-10. I E. Evans (Ed.), Adversus Marcionem (Oxford Early
Christian Texts) (s. 92–118). Clarendon Press.
5 stp. mot TM2006
5 stp. mot BMM2006
5 stp. mot BTM2006