Det gis en kort innføring i tankegang, tilgang og metoder ved studier av kirkehistorien som fant sted i premoderne tid, mens de siste to hundre års utvikling innenfor disiplinen – især i dansk sammenheng - vil bli gjenstand for en grundigere behandling.

Det fokuseres særlig på kirkehistoriefagets dobbelte relasjon til generell historievitenskap på den ene side og teologi og kirke på den anden – med vektlegning på forholdet mellom kristen tro og historisk forståelse.

Studentene vil bli trenet i å bruke historisk metode og kildekritikk. Selv om skriftlige kilder fortsatt vil være hovedmaterialet ved kirkehistoriske studier, er der allikevel i mange tilfeller også behov for å anvende muntlige kilder og tradisjon, især ved studiet av kirkehistorien utenfor Europa og Nord-Amerika. Derfor vil der det arbeides med forskjellige typer skriftlige kilder, samtidig med at også de spesielle utfordringer, som er forbundet med bruken av muntlige kilder og tradisjon vil bli behandlet. Dessuten tas det høyde for at moderne kirkehistoriske studier relaterer til flere andre vitenskapelige disipliner som arkeologi, sosiologi, antropologi osv., og perspektiver fra disse disiplinene vil bli trukket inn i undervisningen der det er relevant.

Emnet skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre videregående kirkehistoriske studier og i den forbindelse anvende historiske kilder metodisk reflektert og kritisk med henblikk på å beskrive og forklare den historiske utvikling innenfor et gitt område.