På grunnlag av litteratur om moderne vitenskapsteori og historisk metodologi, samt paradigmatiske historiske kilder, vil emnet gi en innføring i kirke- og teologihistoriefagets utvikling fra antikken til nåtiden, samt i fagets hermeneutikk og grunnleggende metoder.
BTM2516 Historiografi og kirkehistorisk metode (5 stp.)
Det gis en kort innføring i tankegang, tilgang og metoder ved studier av kirkehistorien som fant sted i premoderne tid, mens de siste to hundre års utvikling innenfor disiplinen – især i dansk sammenheng - vil bli gjenstand for en grundigere behandling.
Det fokuseres særlig på kirkehistoriefagets dobbelte relasjon til generell historievitenskap på den ene side og teologi og kirke på den anden – med vektlegning på forholdet mellom kristen tro og historisk forståelse.
Studentene vil bli trenet i å bruke historisk metode og kildekritikk. Selv om skriftlige kilder fortsatt vil være hovedmaterialet ved kirkehistoriske studier, er der allikevel i mange tilfeller også behov for å anvende muntlige kilder og tradisjon, især ved studiet av kirkehistorien utenfor Europa og Nord-Amerika. Derfor vil der det arbeides med forskjellige typer skriftlige kilder, samtidig med at også de spesielle utfordringer, som er forbundet med bruken av muntlige kilder og tradisjon vil bli behandlet. Dessuten tas det høyde for at moderne kirkehistoriske studier relaterer til flere andre vitenskapelige disipliner som arkeologi, sosiologi, antropologi osv., og perspektiver fra disse disiplinene vil bli trukket inn i undervisningen der det er relevant.
Emnet skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre videregående kirkehistoriske studier og i den forbindelse anvende historiske kilder metodisk reflektert og kritisk med henblikk på å beskrive og forklare den historiske utvikling innenfor et gitt område.
Emnekode: |
BTM2515 |
Emnenavn: |
Historiografi og kirkehistorisk metode |
Emnenavn engelsk: |
Historiography and Historical Method |
Studiepoeng: |
5 |
Undervisningssemester: |
Uregelmessig, spør studieadministrasjonen |
Undervisningssted: |
København |
Emneansvarlig: |
Professor Finn Aasebø Rønne |
Obligatoriske forkunnskaper: |
N/A |
Anbefalte forkunnskaper: |
BTM1002 20 stp. i latin |
Tilbys som enkeltemne: |
Ja |
Studiepoengreduksjon: |
Ingen |
Hjelpemiddeliste ved eksamen: |
Liste B |
Gjelder fra: |
1. august 2024 |
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for kirkehistoriefagets sentrale hermeneutiske og metodiske synspunkter samt diskusjoner av disse i rammen av den allmenne vitenskapsteoretiske utviklingen
- gjøre rede for kirkehistorieskrivningens generelle utvikling fra antikken til nåtiden
- gjøre rede for kirkehistoriefagets grunnleggende metoder.
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- vise bevissthet om de historiografiske problemstillinger i forbindelse med studiet og bruken av kirkehistorien
- kritisk og selvstendig anvende kirkehistoriefagets grunnleggende metoder
- anvende og tolke kilder på en metodisk reflektert og kritisk måte
- metodisk reflektert og selvstendig gi en fremstilling av kirke- og teologihistorisk viten
- reflektere kritisk over forholdet mellom kristen tro og historisk forståelse
Emnet består av til sammen 20 undervisningstimer og består hovedsakelig av forelesninger og seminarer. Arbeidsformene forutsetter aktiv deltakelse fra studentene.
Sluttvurdering
Vurderingsform |
Varighet |
Varighetstype |
Skoleeksamen |
5 |
timer |
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Brett, A. (2002). What is Intellectual History Now? I Cannadine, David (Red.),What is History Now? Palgrave; ss. 113-31. | |
Burke, P. (2018). What is Cultural history. Polity; ss. 31-46. | |
Bynum, C. W. (2012). Fragmentation and Redemption. Essays on Gender and the Human Body in Medieval Religion. Zone Books; ss. 27-51. | |
Collin, F. og Køppe, S. (red.) (2011). Humanistisk videnskabsteori. DR Multimedie; ss. 24-39; 61-120; 171-198. | |
Grane, L (1992). Den uberegnelige Luther. Essays om en arv og dens forvaltning. GAD; ss. 9-23. | |
Grane, L. (1986). Metahistorie og Lutherstudium, i: Historisk Tidsskrift 1986 (1); ss. 130-139. | |
Oftestad, B. T. (1973). Historie, tro og forståelse. Kirkehistorieforskningen som vitenskapelig og kirkelig funksjon. Universitetsforlaget; ss. 83-124; 128-130. | |
Olden-Jørgensen, S. (2001). Til kilderne! Introduktion til historisk kildekritik. GAD; ss. 7-85. | |
Kastfelt, N. (2006). Speaking for Ourselves: Afrikanske stemmer i historieskrivningen: Et historiografisk essay. i: Reeh, T.R.-L. – A.Vind (Reds.),Reformationer: Universitet — Kirkehistorie – Luther. Festskrift til Steffen Kjeldgaard-Pedersen. C.A. Reitzels Forlag; ss.141-50. | |
Kornerup, B. (1959). Kirkehistorie og historie. Retningslinjer og arbejdsopgaver. i: Særnummer af Kirkehistoriske Samlinger 1959; ss. 3-20. | |
Legaspi, M. C. (2023). Beginnings of Historical Criticism. i: Kaplan, G. – K.V. Vander Schel (Reds.), Oxford History of Modern German Theology, I (1781-1848). Oxford Academic Press; ss. 121-42. | |
Lindhardt, P. G. (1952). Kirken i historien. Dansk Teologisk Tidsskrift, 1952 (15); ss. 38-56. | |
Mulsow, M. (2022). Knowledge Lost. A New View of Early Modern Intellectual History. Princeton University Press; ss. 4-24. | |
Reeh, T. (2012). Kristendom, Historie, Demokrati: Hal Koch 1932-1945. Museum Tusculanums Forlag; ss. 147-67. | |
Reeh, T. (2018). Dansk kirkehistories nestor? Om J. Oskar Andersen som kirkehistoriker. Kirkehistoriske Samlinger 2018; ss. 72-92. |