Emnet består av deltemaene vitenskapsteori, hermeneutikk og religionsfilosofi. Vitenskapsteorien skal gi studenten en innføring i vitenskapsfilosofiske problemstillinger.
EX1004 Examen Facultatum (10 stp.)
Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike sannhetsforståelser og ulike metoder for vitenskapelig arbeid. Sentrale emner innenfor logikken, slik som tolknings- og definisjonslære, utsagnsanalyse og argumentasjonslære, vil presenteres. Det gis videre en innføring i vitenskapshistorien
Emnets andre del gir en innføring i sentrale temaer og problemstillinger innen hermeneutikken. Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike hermeneutiske metoder og sentrale problemstillinger knyttet til tekst, forståelse, språk og historie. Det gis en generell innføring i sentrale figuranter i hermeneutikkens historie. Studiet har et særlig fokus mot hermeneutisk arbeid innenfor teologi og filosofi.
Emnets tredje del gir en innføring i sentrale temaer fra religionsfilosofien. Studiet legger vekt på å presentere temaer i skjæringspunktet mellom klassisk teisme og filosofi. Videre belyses religionens forhold til sekularisering og religionskritikk. Studiet sikter også på å formidle grunnleggende forståelse av problematikken språk og religion og noen sentrale moralfilosofiske problemstillinger.
Emnekode: |
EX1004 |
Emnenavn: |
Examen facultatum |
Emnenavn nynorsk: |
Examen facultatum |
Emnenavn engelsk: |
Examen Facultatum |
Studiepoeng: |
10 |
Undervisningssemester: |
Vårsemesteret |
Undervisningssted: |
Aarhus, København |
Emneansvarlig: |
Førsteamanuensis Jakob Olsen |
Obligatoriske forkunnskaper: |
Ingen |
Anbefalte forkunnskaper: |
Ingen |
Studiepoengreduksjon: |
10 stp. mot EX110 10 stp. mot EX1002 10 stp. mot EX1003 10 stp. mot EX1010 10 stp. mot EX1005 |
Tilbys som enkeltemne: |
Ja |
Hjelpemiddelliste ved eksamen |
Ingen hjelpemidler |
Gjelder fra: |
1. august 2021 |
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for hovedtrekkene ved den vitenskapsteoretiske utvikling frem mot, og under moderne tid
- gjøre rede for sentrale vitenskapsteoretiske tema
- gjøre rede for og drøfte sentrale tema og problemstillinger innenfor hermeneutikk
- gjøre rede for forskjellige forståelser av forholdet mellom tro og religionsfilosofi
- drøfte sentrale problemstillinger innen klassisk teisme
- redegjøre for religionsfilosofisk problematikk som er knyttet til menneskesynet, religionen og erfaringen
- redegjøre for språkteoretisk problematikk i møte med religionen
- redegjøre for religionsfilosofiske utfordringer og løsninger i møte med multireligiøsitet
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning
- drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
- Kritisk møte andre religioner og religiøse systemer med respekt og toleranse
Emnet har til sammen 48 undervisningstimer. Undervisningen fordeles normalt likt mellom religionsfilosofi og vitenskapsteori. Undervisningstimene består hovedsakelig av forelesninger.
Sluttvurdering
Vurderingsform |
Varighet |
Varighetstype |
Skriftlig skoleeksamen |
5 |
timer |
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For studenter ved norsk avdeling: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.
Vitenskapsteori:
| Hauge, L. S. & Holgernes, B. (2005). Vitenskap og språk: En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Høyskoleforlaget; ss. 11-189. |
Hermeneutikk:
| Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: Om å forstå og tolke (2. utg.). Gyldendal. |
Et utvalg tekster som fastsettes av faglærer (cirka 70 sider).
Religionsfilosofi:
Enten:
| Peterson, M., Hasker, W., Reichenbach, B. & Basinger, D. (2013). Reason and Religious Belief: An Introduction to the Philosophy of Religion (5th ed.). Oxford University Press. |
Et utvalg religionsfilosofiske kildetekster og litteratur som fastsettes av faglærer (cirka 70 sider).
eller:
| Henriksen, Jan-Olav og Svein Aage Christoffersen (2010). Religionens livstolkning: Innføring i kristendommens religionsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget: 11-192. |
Og følgende kildetekster:
| Augustin (1998). Bekendelser (bog 7). Visdomsbøgerne, ss. 115-136. | |
| Descartes, R. (1991). Meditationer. Munksgaard forlag; ss. 133-164. | |
| Flew, A. (1992). The Presumption of Atheism. i: R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.),Contemporary Perspectives on Religious Epistemology (s. 19-32). Oxford University Press. | |
| Kant, I. (2003). Kritik af den rene fornuft. Det lille forlag; ss. 409-440. | |
| Kierkegaard, S. (1997). Philosophiske Smuler. Gads Forlag; ss. 211-271 og 287-306. | |
| Luther, M. (1996). Den Store Katekismus. Credo, ss. 42-50 (Det første bud). | |
| Løgstrup, K. E. (1995). Skabelse og tilintetgørelse. Gyldendal forlag; ss. 69-99 og 245-263. | |
| Nietzsche, F. (2005). Antikrist. Det lille forlag, ss. 21-35. | |
| Plantinga, A. (1992). Is Belief in God Properly Basic? i: R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.),Contemporary Perspectives on Religious Epistemology (s. 133-141). Oxford University Press. | |
| Schleiermacher, F. (2010). Om religionen: Taler til de dannede blandt dens foragtere. Aros, s. 51-73. | |
| Stout, J. (2004). Democracy and Tradition. Princeton University Press, s. 63-91. | |
| Taylor, C. (2007). A Secular Age. Harvard University Press, s. 1-22. |
