Emnet består av deltemaene vitenskapsteori, hermeneutikk og religionsfilosofi. Vitenskapsteorien skal gi studenten en innføring i vitenskapsfilosofiske problemstillinger. Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike sannhetsforståelser og ulike metoder for vitenskapelig arbeid. Sentrale emner innenfor logikken, slik som tolknings- og definisjonslære, utsagnsanalyse og argumentasjonslære, vil presenteres. Det gis videre en innføring i vitenskapshistorien

Emnets andre del gir en innføring i sentrale temaer og problemstillinger innen hermeneutikken. Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike hermeneutiske metoder og sentrale problemstillinger knyttet til tekst, forståelse, språk og historie. Det gis en generell innføring i sentrale figuranter i hermeneutikkens historie. Studiet har et særlig fokus mot hermeneutisk arbeid innenfor teologi og filosofi.

Emnets tredje del gir en innføring i sentrale temaer fra religionsfilosofien. Studiet legger vekt på å presentere temaer i skjæringspunktet mellom klassisk teisme og filosofi. Videre belyses religionens forhold til sekularisering og religionskritikk. Studiet sikter også på å formidle grunnleggende forståelse av problematikken språk og religion og noen sentrale moralfilosofiske problemstillinger

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• gjøre rede for hovedtrekkene ved den vitenskapsteoretiske utvikling frem mot, og under moderne tid
• gjøre rede for sentrale vitenskapsteoretiske tema
• gjøre rede for og drøfte sentrale tema og problemstillinger innenfor hermeneutikk
• gjøre rede for forskjellige forståelser av forholdet mellom tro og religionsfilosofi
• drøfte sentrale problemstillinger innen klassisk teisme
• redegjøre for religionsfilosofisk problematikk som er knyttet til menneskesynet, religionen og erfaringen
• redegjøre for språkteoretisk problematikk i møte med religionen
• redegjøre for religionsfilosofiske utfordringer og løsninger i møte med multireligiøsitet

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

• utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning
• drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Emnet har til sammen 48 undervisningstimer. Undervisningen fordeles normalt likt mellom religionsfilosofi og vitenskapsteori. Undervisningstimene består hovedsakelig av forelesninger.

Sluttvurdering

Vurderingsform: Skoleeksamen

Varighet: 5

Varighetstype: timer

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

For studenter ved norsk avdeling: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.

Vitenskapsteori:

Hauge, L. S. & Holgernes, B. (2005). Vitenskap og språk: En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk.

Høyskoleforlaget; ss. 11-189.

Hermeneutikk:

Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: Om å forstå og tolke (2. utg.). Gyldendal

og:

Et utvalg av case-tekster og litteratur om nyere hermeneutisk teori som fastsettes av faglærer (cirka 70 sider).

Religionsfilosofi:

Enten:

* Flew, A. (1992). The Presumption of Atheism. I R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.), Contemporary

Perspectives on Religious Epistemology (s. 19-32). Oxford University Press.

Peterson, M., Hasker, W., Reichenbach, B. & Basinger, D. (2013). Reason and Religious Belief: An

Introduction to the Philosophy of Religion (5^th ed.). Oxford University Press.

Peterson, M., Hasker, W., Reichenbach, B. & Basinger, D. (2014). Philosophy of Religion: Selected

Readings (5^th ed.). Oxford University Press (tekstutvalg)

* Plantinga, A. (1992). Is Belief in God Properly Basic? I R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.),

Contemporary Perspectives on Religious Epistemology (s. 133-141). Oxford University Press.

* Platon (1999). Euthyfron. I Platon. Samlede verker: Bd 1. Protagoras, Euthyfron, Forsvarstalen og

Kriton (s. 161-184). Vidar forlag.

eller:

Augustin (1998). Bekendelser (bog 7). Visdomsbøgerne, ss. 115-136.

Descartes, R. (1991). Meditationer. Munksgaard forlag; ss. 133-159.

Evans, C. S. & Manis R. Z. (2009). Philosophy of Religion. Thinking about Faith. IVP; s.17-216.

Flew, A. (1992). The Presumption of Atheism. I R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.), Contemporary

Perspectives on Religious Epistemology (s. 19-32). Oxford University Press.

Kant, I. (2003). Kritik af den rene fornuft. Det lille forlag; ss. 409-440.

Kierkegaard, S. (1997). Philosophiske Smuler. Gads Forlag; ss. 211-306.

Luther, M. (1996). Den Store Katekismus. Credo, ss. 42-50 (Det første bud).

Løgstrup, K. E. (1995). Skabelse og tilintetgørelse. Gyldendal forlag; ss. 66-99 og 245-263.

Nietzsche, F. (2005). Antikrist. Det lille forlag, ss. 21-35.

Plantinga, A. (1992). Is Belief in God Properly Basic? I R. D. Geivett & B. Sweetman (Eds.),

Contemporary Perspectives on Religious Epistemology (s. 133-141). Oxford University Press.

10 stp. mot EX110

10 stp. mot EX1002

10 stp. mot EX1003

10 stp. mot EX1010