Emnet består av deltemaene vitenskapsteori og religionsfilosofi. Vitenskapsteorien skal gi studenten en innføring i vitenskapsfilosofiske og hermeneutiske problemstillinger.
EX1005 Examen facultatum (10 stp.)
Studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike sannhetsforståelser og ulike metoder for vitenskapelig arbeid. Det gis videre en innføring i vitenskapshistorien. Dette for at belyse forholdet mellom teologi og vitenskap.
Emnets andre del gir en innføring i sentrale temaer fra religionsfilosofien. Studiet legger vekt på å presentere temaer i skjæringspunktet mellom klassisk teisme og filosofi. Videre belyses religionens forhold til sekularisering og religionskritikk. Studiet sikter også på å formidle grunnleggende forståelse av problematikken språk og religion og noen sentrale moralfilosofiske problemstillinger.
Emnekode: |
EX1005 |
Emnenavn: |
Examen facultatum |
Emnenavn nynorsk: |
Examen facultatum |
Emnenavn engelsk: |
Examen Facultatum |
Studiepoeng: |
10 |
Undervisningssemester: |
Høstsemesteret |
Undervisningssted: |
Oslo |
Emneansvarlig: |
Førsteamanuensis Arne Helge Teigen |
Obligatoriske forkunnskaper: |
Ingen |
Anbefalte forkunnskaper: |
Ingen |
Studiepoengreduksjon: |
10 stp. mot EX110 10 stp. mot EX1002 10 stp. mot EX1003 10 stp. mot EX1010 10 stp. mot EX1004 |
Tilbys som enkeltemne: |
Ja |
Hjelpemiddelliste ved eksamen |
Ingen hjelpemidler |
Gjelder fra: |
1. august 2024 |
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for hovedpunkter ved den vitenskapsteoretiske utvikling frem mot, og under moderne tid
- gjøre rede for sentrale vitenskapsteoretiske og hermeneutiske tema
- gjøre rede for ulike forståelser av hva teologi innebærer
- drøfte teologi som vitenskap
- gjøre rede for sentrale temaer innenfor religionsfilosofi, herunder menneskesyn, erfaring og språkteori
- drøfte sentrale temaer vedrørende klassisk teisme.
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- utvikle evnen til selvstendig og kritisk tenkning
- drøfte relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Emnet har til sammen 48 undervisningstimer. Undervisningen fordeles normalt likt mellom religionsfilosofi og vitenskapsteori. Undervisningstimene består hovedsakelig av forelesninger.
Arbeidskrav:
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav innen to uker før eksamensdato:
- Få godkjent en innleveringsoppgave. Omfang er 1000 ord.
Sluttvurdering
Vurderingsform |
Varighet |
Varighetstype |
Skriftlig skoleeksamen |
5 |
timer |
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For studenter ved norsk avdeling: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.
Vitenskapsteori (478s):
Alfsvåg, Knut (2020). Det guddommelige nærvær. Stavanger: Knut Alfsvåg, ss. 10-116 (110s) https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/handle/11250/2737690 | |
Bayer, Oswald (2007). Theology the Lutheran Way. Michigan: Wm. B. Eerdmans, ss. 16-138 (122s) | |
Gadamer, Hans-Georg (2010). Sannhet og metode. Oslo: Pax, ss.302-345 (43s) | |
Hauge, Lars Steinar og Bjørn Holgernes (2005). Vitenskap og språk. En innføring i vitenskapsfilosofi og logikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, ss. 11 – 189. (178s) | |
Kuhn, Thomas S. (1996). Vitenskapelige revolusjoners struktur. Spartacus: Oslo, ss.96-115 (19s) |
Religionsfilosofi (ca. 270s):
Peterson, Michael, William Hasker, Bruce Reichenbach, and David Basinger (2013). Reason and Religious Belief. An Introduction to the Philosophy of Religion. 5. ed. Oxford University Press (utvalg på ca. 200 sider, fastsatt av faglærer) |
Et utvalg religionsfilosofiske kildetekster og litteratur som fastsettes av faglærer (cirka 70 sider).