Emnet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans for studiet av Markusevangeliet. Den litterære, retoriske og bibelteologiske vektleggingen tilsier at en helhetlig lesning av hele Markusevangeliet står sentralt i emnet. Tekstene studeres på grunnlag av gresk tekst og tolkes i lys av deres historiske kontekst. Det legges særlig vekt på å lære å eksegere bibeltekst, med vekt på tekstenes strukturelle, litterære og teologiske særpreg.
I tilknytning til tolkningen av de ulike tekstene gis det en innføring i sentrale bibelteologiske temaer fra Markusevangeliet som kristologi, Guds rike, «evangeliet», underfortellinger/åndsutdrivelser, etterfølgelse/etikk, eskatologi og lidelseshistorien.
Emnet er nettbasert. Det går over ett semester og blir organisert med nettleksjoner som vanligvis inneholder leseveiledning til pensum, veiledningstekster til nettleksjonene, samt lyd- eller videoopptak av forelesninger.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, språklig og litterær oppbygning og innhold til Markusevangeliet
- gjøre rede for Markusevangeliets budskap og bibelteologiske hovedtemaer ut fra en samlet og helhetlig lesning av Markusevangeliet og detaljeksegere ut fra gresk tekst et utvalg av tekster fra Markusevangeliet
- gjøre rede for det tekstkritiske apparatet til disse tekstene og for vitenskapelige metoder og hermeneutiske spørsmål med relevans for studiet av disse tekstene
- gjøre rede for tekstenes relasjon til de øvrige synoptiske evangeliene og til den større kanoniske sammenheng
Ferdigheter
- Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- kritisk vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon i en selvstendig analyse av en tekst eller problemstilling til Markusevangeliet
- detaljeksegere utvalgte greske tekster i Markusevangeliet på en metodisk, selvstendig og faglig måte med bruk av ulike vitenskapelige metoder, særlig språklige, historiske og litterære/retoriske
- drøfte bibelteologiske spørsmål knyttet til Markusevangeliet i rammen av de synoptiske evangelier
- kritisk for og imot alternative fortolkninger på metodisk og hermeneutisk reflektert vis
Alle arbeidskrav og eksamener er individuelle og leveres digitalt. Frister for innlevering kunngjøres ved semesterstart.
Arbeidskrav:
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav to uker før eksamensdato:
- Levere og få godkjent en oppgave med detaljeksegese av en utvalgt gresk tekst i Markusevangeliet.
- Levere inn og få godkjent en oppgave over en oppgitt tekstkritisk case. Oppgaven skal være på 500-1000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Den skal inneholde en redegjørelse for den ytre bevitnelsen av de tekstkritiske alternativene og en vurdering av hvilken variant som mest sannsynlig gjengir den opprinnelige teksten.
Sluttvurdering:
48 timers hjemmeeksamen. Oppgaven skal være på 4000 ord (ekslusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Bibeltekster:
Følgende tekster fra Markusevangeliet skal detaljeksegeres ut fra gresk tekst:
Mark 1,1-28; 2,1-12 og 18-22; 4,1-20 og 26-41; 7,24-30; 8,27-9,13; 10,1-31; 11,1-19; 12,1-17 og 28-34; 13,1-10 og 24-27; 14,22-25; 15,22-41 og 16,1-8.
Sekundærlitteratur:
Adams, E. (2005). The Coming of the Son of Man in Mark’s Gospel. Tyndale Bulletin, 56(2), 39-61.
https://legacy.tyndalehouse.com/tynbul/Library/TynBull_2005_56_2_04_Adams_SonOfMan_Mark.pdf (lenke)
Hallbäck, G. (2002). Om Markus: Analyser og fortolkninger. Anis; ss. 83-96.
Hays, R. B. (2014). Reading Backwards. Baylor University Press; ss. 17-35.
Grindheim, S. (2011). God’s Equal: What can we Know about Jesus’ Self-Understanding in the
Synoptic Gospels? T & T Clark; ss 60-76.
Jensen, M. H. (2010). Jesus + loven = MMMc: En undersøkelse af Jesu grundlæggende forhold til
Loven. Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke 37(1), 17-33.
Jensen, M. H. (2012). Gudsriget og korset: Historien om, hvordan to modsætninger blev evangelium.
Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke 39(2), 19-35. https://tidsskrift.dk/dttk/article/view/27164/23908 (lenke)
Metzger, B. M. (1997). A Textual Commentary on the Greek NT (2nd Ed.). Deutsche Bibelgesellschaft;
ss. 102-7.
Kvalbein H. (2008). Jesus, Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes
budskap. Verbum; ss. 28-41; 75-181; 201-208; 228-237; 259-266; 307-385.
Pilgaard Aa. (2008). Kommentar til Markusevangeliet. Aarhus Universitetsforlag; ss. 19-87; 97-108;
113-116; 135-149; 151-160; 214-218; 235-254; 265-274; 283-292; 297-303; 305-308; 315-321; 326-328; 340-345; 368-376; 381-393.
Rhoads, D., Dewey, J. & Michie, D. (2012). Mark as Story. (3rd Ed.). Fortress; ss. 1-8; 137-152.
Snodgrass, K. (2018). Stories with Intent (2nd ed.). Eerdmans; ss. 179-190, 216-228 og 276-299.
Watts, R. E. (2007). Mark. I G. K. Beale & D. A. Carson (Eds.), Commentary on the New Testament
Use of the Old Testament. Baker; ss. 111-120; 216-120 og 235-237.
