Emnet gir en grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorien og allmenn etikk. Det vektlegges at studentene skal tilegne seg innsikt og forstå sammenhengen mellom erkjennelsesteori, virkelighetsteori og filosofisk helhetsanskuelse hos sentrale filosofer fra antikken frem til i dag.
Det gis også en innføring i grunnleggende etiske teorier og hvordan disse er begrunnet hos sentrale filosofer. Gjennom studiet av ulike etiske teorier skal studentene få øvelse i å se sammenhengene mellom etisk grunnlagsteori, problemløsning og begrunnelse. Som et forberedende studium vil emnet gi en innføring i forskningsetiske problemstillinger og vitenskapsetikk. Du kan i etikken velge mellom å lese etiske primærtekster eller oversiktslitteratur.
Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis 24 undervisningstimer i filosofi- og vitenskapshistorie og 24 undervisningstimer i etikk.
For studenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Høgskolens LMS og få tilbakemelding av faglærer.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- Gjøre rede for Vestens filosofi- og vitenskapshistorie og hvordan sentrale tenkere har forstått synet på mennesket, virkeligheten, erkjennelse og menneskets plass i samfunnet
- Gjøre rede for hvordan forholdet mellom filosofi og kristen tro er forstått av enkelte sentrale filosofer
- Gjøre rede for hvordan forholdet mellom menneske og samfunnsfellesskap er forstått av sentraler tenkere i filosofihistorien
- Gjøre rede for hvordan sentrale tenkere i filosofihistorien har forstått grunnlaget for etisk erkjennelse
- Gjøre rede for sentrale normative etiske teorier og hvordan disse begrunnes i lys av teologisk etikk
- Forklare hvordan etiske teorier og argumentasjon kan anvendes i forhold til forskningsog yrkesetiske problemstillinger.
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- Begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemstillinger fra filosofi- og vitenskapshistorie
- Drøfte hvordan forskjellige metaetiske teorier blir avgjørende for forskjellige etiske løsninger, valg og begrunnelse i lys av teologisk etikk
- Anvende forskningsetiske problemstillinger i sitt videre studium
- Reflektere selvstendig over grunnleggende filosofiske problemstillinger.
Alle arbeidskrav og eksamener er individuelle og leveres digitalt. Frister for innleveringer blir kunngjort ved starten av semesteret.
Arbeidskrav:
For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha fullført følgende arbeidskrav til fastsatt tid:
- Levere inn utkast til oppgave innen oppgitt frist for tilbakemelding fra faglærer. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).
- Gi hverandrevurdering på medstudents oppgave.
Ved «ikke godkjent» får studenten én ny mulighet i samme semester.
Eksamen:
- Hjemmeeksamen 3 timer 40 Filosofihistorie
- Hjemmeoppgave 1 semester 60 2500 ord Etikk
Endelig vurdering i emnet skjer på grunnlag av både netteksamen og hjemmeoppgave.
Disse vektes 60-40 Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
For studenter i Oslo: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.
Filosofihistorie:
Enten:
Tollefsen, T., Syse, H. & Nicolaisen, R. (2001).
Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken og til vår egen tid.
Gyldendal Norsk Forlag.
Eller:
Svare, H. (1997).
I Sokrates’ fotspor: Filosofi- og vitenskapshistorie.
Pax Forlag.
Etikk:
Enten:
Cirka 70 sider som fastsettes av faglærer.
Nyeng, F. (1999, 7 oppl. 2015).
Etiske teorier: En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger.
Fagbokforlaget.
Svare, H. (red). (2007).
Filosofiske tekster i utvalg.
Pax Forlag; side 16-33, 88-98, 122-129, 161-176, 196-207, 213-220.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
(2021, 16. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
https://www.forskningsetikk.no...
Eller:
Aristoteles (1993).
Den nichomachæiske Etik.
I: T. E. Pedersen (Red.), Aristoteles om mennesket (s. 48-88).
Pantheon forlag.
Bretherton, L. (2010).
Alasdair MacIntyre’s Diagnosis of the Contemporary Context.
I Hospitality as Holiness: Christian Witness Amid Moral Diversity (s. 9-33).
Ashgate.
Luther, M. (1964).
Om lydighed mod den verdslige øvrighed.
I Luthers Skrifter i Udvalg IV (s. 158- 210).
Aros forlag.
Hume, D. (2010).
En undersøgelse av moralens principper.
Anis forlag; ss. 115-138 og 200-204.
Kant, I. (1999).
Gundlæggelse av sædernes metafysik.
Reitzel forlag; ss. 39-103.
Kierkegaard, S. (2004).
Kjerlighedens Gjerninger.
GADS forlag; ss. 25-101 og 312-326.
Løgstrup, K.E. (1996).
Etiske begreber og problemer.
Gyldendal; ss. 15-35.
Mill, J. S. (1871/1995):
Utilitarisme.
København. Det Lille Forlag,
sidetall fastsettes av faglærer.
Nietzsche, F. (1999).
Moralens oprindelse.
Det lille Forlag; ss. 25-57.
Rawls, John (1999):
A theory of Justice Revised edition.
Harvard University Press, s 52-101
Teksten finnes i dansk oversettelse:
Rawls, J. (2005):
En teori om retfærdighed.
Frederiksberg: Samlerens Bogklub, ss. 81-130.
Yates, M. (2007).
Rawls and Habermas on religion in the public sphere.
I Philosophy & Social Criticism, 33(7), 880-891.
https://doi.org/10.1177/019145...
Yoder, J. H. (1994).
The Politics of Jesus.
Grand Rapids: Eerdmans, ss. 1-20.
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
(2021, 16. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora.
https://www.forskningsetikk.no...
