Emnet gir en misjonsteologisk innføring i religionsteologi, religionsmøte og islam. Emnet øver opp studentenes evne til å forholde seg teologisk til andre religioner og til religiøst mangfold og undersøker ulike modeller for misjon i religionsmøtet og for religionsdialog, spesielt i møte med islam.
Emnet består av 40 undervisningstimer som hovedsakelig består av forelesninger. Undervisningen skal blant gi oversikt over stoffet og brukes på gjennomgang av kildetekster og utvalgte artikler. Studentene forventes å bidra med muntlige presentasjoner om avgrensede deler av pensum etter avtale.
Kunnskap
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- Gjøre grundig rede for teologiske forståelser av misjon i møte med religiøst mangfold
- Demonstrere detaljert kunnskap om religionsteologiske posisjoner
- Demonstrere stor kunnskap om islams hovedretninger med vekt på opprinnelse og teologi og på dette grunnlaget reflektere over islams livs- og verdensoppfatning og over kristen misjon i møtet med muslimer
Ferdigheter
Etter gjennomført emne skal studenten kunne:
- Anvende kunnskap fra emnets enkelte dele og inkludere relevant faglitteratur
- Identifisere, analysere og kritisk vurdere spørsmål knyttet til misjon i religionsmøte, i diskusjoner, i egne presentasjoner og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
- Reflektere kritisk over egen rolle i interkulturelt arbeid og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
- Selvstendig og kritisk identifisere, analysere, diskutere og perspektivere religionsteologiske posisjoner og bruke relevante faguttrykk og begreper på korrekt vis
- Analysere både korantekster og andre islamske tekster, og diskutere dem ut fra kristne misjonsteologiske og religionsteologiske posisjoner.
- Diskutere religionsteologiske temaer og problemstillinger selvstendig og kritisk, og relatere dem til historiske og nåtidige forhold
Sluttvurdering
Emnet har hjemmeeksamen med varighet på 48 timer og omfang på 3000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)
Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.
Misjon i religionsmøtet:
Bosch, D. J. (1992).
Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission.(American Society of Missiology Series 16).
Orbis Books; pp 474-510.
Engelsviken, T. (2004).
Misjon og kultur.
I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K. Jørgensen (Red.), Missiologi i dag (2. utg.).
Universitetsforlaget; pp242-261
Engelsviken, T. (2020).
Misjon og religionsfrihet: Samsvar eller spenning?
Dansk tidsskrift for teologi og kirke 47, pp5-34.
https://tidsskrift.dk/dttk/art...
Nymann Eriksen, N. (2015).
Konverteringens etik.
Ny mission 29, pp116-22.
https://issuu.com/danishmissio...
Jørgensen, J. A. (2013).
Omvendelse, kultur og synkretisme: Kontinuitet og diskontinuitet i sydindisk pentekostal kristendom.
Ny mission 25, pp46-62.
https://issuu.com/makrel/docs/...
Jørgensen, J. A. (2015).
Kristent vidnesbyrd i en konfliktfyldt verden.
Ny mission 29, pp6-12.
https://issuu.com/danishmissio...
Madsen, D. N. (2015).
Kristne er kaldede til at bygge interreligiøse relationer. Et case-studium fra dialogarbejdet på Zanzibar.
Ny mission 29, pp23-32.
https://issuu.com/danishmissio....
Mogensen, Mogens S. (2022).
Misjon og muslimer.
I J. B. Nikolajsen, K. S. Haug, F. Thoresen & I. Eskilt (Red.), Missiologi. En innføring.
Cappelen Damm akademisk; pp304-16
Romarheim, A. (2004).
Ny tid, ny religiøsitet – og ny misjon.
I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K. Jørgensen (Red.), Missiologi i dag (2. utg.).
Universitetsforlaget; pp443-454
The Lausanne Movement & Evangelisk Alliance i Danmark. (2011).
Cape Town-erklæringen. Lohse; pp9-91 Twibell, S. (2020). Interreligious Dialogue. Towards an Evangelical Approach.
I Evangelical Review of Theology 44, pp266-75.
https://theology.worldea.org/w...
World Council of Churches, Pontifical Council for Interreligious Dialogue & World Evangelical Alliance. (2015).
Christian Witness in a Multi-religious World: Ny mission 29, pp13-29.
https://issuu.com/danishmissio...
Religionsteologi
Berentsen, J.-M. (1994).
Det moderne Areopagos: Røster fra den religionsteologiske debatten i vårt århundre.
Misjonshøgskolens forlag.
Berger, P. L. (2014).
The many altars of modernity. Toward a paradigm for religion in a pluralist age.
De Gruyter; pp1-78
Bray, G. L. (1997).
Explaining Christianity to Pagans: The Second-Century Apologists.
In K. Vanhoozer (Ed.), The Trinity in a Pluralistic Age: Theological Essays on Culture and Religion.
Eerdmans; pp9-25
Iversen, H. R. (1999).
Kulturkristendom, kirkekristendom og karismatisk kristendom. Kristendomsformernes baggrund og samspil i folkekirken. Ny mission 1, pp6-43.
https://dmr.org/library/ny-mis...
Kärkkäinen, V.-M. (2004).
Trinity and Religious Pluralism: The Doctrine of the Trinity in Christian Theology of Religions.
Ashgate; pp13-27.
Newbigin, L. (1997).
The Trinity as Public Truth. In K. Vanhoozer (Ed.), The Trinity in a Pluralistic Age: Theological Essays on Culture and Religion.
Eerdmans; pp1-8
Paden, W. E. (2016).
New Patterns for Comparative Religion: Passages to an Evolutionary Perspective (Scientific Studies of Religion: Inquiry and Explanation).
Blackwell Publishing Ltd; pp121-137.
Pannenberg, W. (1990).
Religious Pluralism and Conflicting Truth Claims. The Problem of a Theology of the World Religions.I G. D’Costa
(Ed.), Christian Uniqueness Reconsidered: The Myth of a Pluralistic Theology of Religions.
Orbis Books; pp96-106.
Skarsaune, O. (1993).
Noen overveielser om norsk folkereligiøsitet.
Halvårsskrift for praktisk teologi, 2; pp13-18.
Skarsaune, O. (2001).
Og Ordet ble kjød: Studier i oldkirkens teologi.
Luther Forlag; pp137-159.
Islam
Christensen, K. (2015).
Lydighed eller lovsang: Om islam og kristendom. (2. udg.)
Kolon; pp17-202, 238-274, 318-373
Wulff, E. (overs.). (2006).
Koranen. Vandkunsten; Sura 1: «Åbningen»; Sura 3,35-64: «Amrams slægt»; Sura 4, 155-158: «Kvinderne»; Sura 5,110-117: «Bordet»; Sura 9,1-30: «Omvendelse»; Sura 19,16-35: «Maria»; Sura 61,6: «Slagordnen»; Sura 96: «Levret blod»; Sura 112: «Den rene tro».
Al-Bukhari S. (2006).
Sahih Al-Bukhari: Collected by Imam Abu Abdullah Muhammad Bin Ismail Al-Bukhari.
Islamic Book Service; Vol I, 515 (om bønn); Vol VIII, 545-547 (om steining); Vol IX, 47-55 (om frafald fra islam)
Organization of the Islamic Conference. (1990).
Cairo Declaration on Human Rights in Islam. 5. August 1990.
http://hrlibrary.umn.edu/instr...
Kristensen, L. (overs.) (2007).
138 lærde og ledende muslimer: Brev fra 138 muslimer.
https://www.catholica.dk/filea...
Serinci, D. B. (2017).
IS-dokument: Behandling af slaver.
I Slave i Islamisk Stat: Ghaliyas historie.
Gyldendal; pp 187-92.
