For den tidligere teologistudenten og nåværende pastoren i Fjellheim misjonsforsamling Lars-Olav Siqveland Morstøl (26) har ønsket om å fortelle mennesker om Jesus lenge vært til stede. Om det skulle skje gjennom et arbeidsliv som elektriker eller som pastor, visste han derimot ikke.


Tekst: Sunniva Fuglestveit
Bilde: Hans Christian Bergsjø

Fra elektrikeryrket til pastorrolle
– Hele studiet så tenkte jeg ”okei, det kan hende jeg jobber med kristent arbeid, det kan hende jeg går tilbake til elektrikeryrket slik som før.” Det var særlig etter at jeg begynte på mastergraden at jeg opplevde en enda større lyst til å bruke den kompetansen utdanningen har gitt meg. Men det har ikke vært et tydelig mål fra starten at jeg skulle bli pastor og bibelskolelærer; der opplever jeg at Gud har lagt til rette og gitt meg en spennende mulighet til å tjene hans kirke.

Lars-Olav forteller at det var både en interesse for teologi og en større visjon om å gjøre Jesus kjent, som drev han til studiet.

– Det begynte med en interesse og et overordnet mål om å gjøre Jesus kjent, og nå har jeg jo virkelig endt opp i en jobb hvor jeg kan bruke all min tid på det. Jeg opplever at de siste fem årene har vært med på å utruste meg og har gitt meg kompetanse til å gjøre nettopp det.

På hvilken måte hjelper teologistudiet deg i den tjenesten du nå står i?

– Jeg tror teologisk kompetanse generelt er viktig i en slik stilling. En betydelig del av pastorstillingen er å gi mennesker opplæring i Guds Ord, og utdanningen har absolutt vært med på å bygge en teologisk ballast, noe som jeg kan gi videre. - Gjennom årene på FIH har vi fått bryne oss på mange utfordrende spørsmål, og jeg har fått se at ulike mennesker som holder Bibelen høyt kan komme til ganske ulike konklusjoner. Dette har vært en viktig lærdom, og har gitt meg mer ydmykhet i møte med folk som mener noe annet enn meg. Det er jeg takknemlig for. Svarene er ikke alltid entydige, og det å få innblikk i ulike tolkninger, eller å se saken fra en annen vinkel, det kan noen ganger snu alt på hodet. Jeg tror dette er viktig for et sunt og godt menighetsliv. Det er viktig å ha en ramme, noen sentrale ting som vi er nødt til å være enige om, men på samme tid så må det være rom for et mangfold og ulike tolkninger.

Å lide for evangeliet
Apropos tolkninger, du skrev masteroppgave om holdninger til forfølgelse i Andre Timoteusbrev. Voldelig religiøs forfølgelse er jo ikke normen i vesten, men hvilke utfordringer tenker du vi kan møte her i Norge ved å fortelle folk om Jesus?

– I Norge så har vi vært ekstremt privilegerte i århundrer, kristendommen har i stor grad preget landet, og nå når man kanskje opplever at det er på vikende front så tror jeg mange har lett for å bli pessimistiske, men faktum er jo at vi har en enorm mulighet og frihet til å dele evangeliet. Vi har forsamlingsfrihet, vi har lov til å evangelisere på åpen gate osv. Det er viktig å fokusere på det vi faktisk har. Jeg tror at hvis vi alle hadde benytte oss av den friheten vi har, så hadde ikke begrensningene vært et problem. Det er min egen frimodighet som hindrer meg, ikke begrensingene staten eller ikke-kristne legger på meg.

– I Andre Timoteusbrev, som jeg skrev masteravhandling om, formaner Paulus Timoteus til å lide for evangeliets skyld. Det er en utfordrende formaning. Forfølgelsen løftes ikke opp som en positiv ting i seg selv, men jeg tror brevet uttrykker at Paulus hadde et veldig realistisk bilde på det å formidle evangeliet. Han tar lidelsen på alvor og gjør det kjent for Timoteus at det å formidle evangeliet vil medføre lidelse. Kanskje vil det det for oss også, på en eller annen måte. Men nettopp fordi vi har et så godt budskap å fortelle, at i Jesus har vi udødelighet og liv, ja så er dette budskapet viktigere enn lidelsen som det medfører å fortelle det.

– Dette er jo absolutt utfordrende, og det er viktig at vi ikke danner en kultur hvor en bare skal «ta seg selv i nakken» å dele, men at det i stedet begynner med at evangeliet får sette oss i brann, at det er evangeliet som får være drivkraften. Vi skal ikke kimse av lidelsen, men hvis vi ser det i perspektivet av et himmelhåp så tror jeg vi vil være i bedre stand til å møte denne motstanden.

Skammelig og ærefullt
Det er tydelig at arbeidet med masteroppgaven har vært et verdifullt arbeid for den ferske pastoren. Lars-Olav, som gjennom studiet har hatt en særlig interesse for teksttolkning og bibelteologi, forteller om funn som tydelig har formet hans egne tanker omkring dette temaet.

– Jeg syns det er interessant at en av de første tingene Paulus sier til Timoteus er: «Skam deg ikke over evangeliet, men lid heller ondt». Det at Paulus skriver dette impliserer jo at det ville være en naturlig reaksjon å skamme seg. Å forkynne en korsfestet Messias høres ikke så ærefullt ut, ja det er anstøtende. Jeg tror mange av oss kan kjenne det slik av og til, at vi skammer oss. Men skam er jo en sosial standard; det er majoritetskulturen som bestemmer hva som er ærefullt og skammelig. Det endrer seg også over tid, og det som en gang var ærefullt er kanskje ikke så ærefullt lengre, og i dag har samfunnet et syn som sier at evangeliet ikke er ærefullt. Men Gud kaller oss ikke til å forholde oss til verdens standard for hva som er skammelig og ærefullt, men i stedet til Guds standard, som ofte er paradoksalt motsatt. Kristus har fornedret seg for oss og i verdens øyne blitt skammeliggjort, men det er han som er blitt vår ære.

Hva har FIH betydd for deg?

– Årene som teologistudent har vært noen av de flotteste i mitt liv, og det er tross noen harde eksamensperioder. Både medstudenter og ansatte er nok skyld i å skape denne trivselen. Og kompetansebygging til tjeneste var jo selve grunnen til at jeg startet, og der har de virkelig innfridd forventningene.

23232400
post@fjellhaug.no
Sinsenveien 15
0572 Oslo