Emnenavn nynorsk:

Nytestamentlig eksegese av synoptisk evangelium

Emnenavn engelsk:

New Testament Exegesis of a Synoptic Gospel

Undervisningssemester:

Høstsemesteret

Undervisningssted:

Aarhus

Emneansvarlig:

Førsteamanuensis Morten Hørning Jensen

Obligatoriske forkunnskaper:

20 studiepoeng i nytestamentlig gresk

Anbefalte forkunnskaper:

BTM1001

Tilbys som enkeltemne:

Ja

Hjelpemiddeliste ved eksamen:

Liste C

Gjelder fra:

1. august 2021

Emnet presenterer ulike vitenskapelige metoder med relevans for studiet av Markusevangeliet. Den litterære, retoriske og bibelteologiske vektleggingen tilsier at en helhetlig lesning av hele Markusevangeliet står sentralt i emnet. Tekstene studeres på grunnlag av gresk tekst og tolkes i lys av deres historiske kontekst. Det legges særlig vekt på å lære å eksegere bibeltekst, med vekt på tekstenes strukturelle, litterære og teologiske særpreg.

I tilknytning til tolkningen av de ulike tekstene gis det en innføring i sentrale bibelteologiske temaer fra Markusevangeliet som kristologi, Guds rike, «evangeliet», underfortellinger/åndsutdrivelser, etterfølgelse/etikk, eskatologi og lidelseshistorien.

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • gjøre grundig rede for tilblivelse, sjanger, språklig og litterær oppbygning og innhold til Markusevangeliet
  • gjøre rede for Markusevangeliets budskap og bibelteologiske hovedtemaer ut fra en samlet og helhetlig lesning av Markusevangeliet og detaljeksegere ut fra gresk tekst et utvalg av tekster fra Markusevangeliet
  • gjøre rede for det tekstkritiske apparatet til disse tekstene og for vitenskapelige metoder og hermeneutiske spørsmål med relevans for studiet av disse tekstene
  • gjøre rede for tekstenes relasjon til de øvrige synoptiske evangeliene og til den større kanoniske sammenheng

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • finne, kritisk vurdere og korrekt henvise til faglig informasjon og argumentasjon i en selvstendig analyse av en tekst eller problemstilling til Markusevangeliet
  • detaljeksegere utvalgte greske tekster i Markusevangeliet på en metodisk, selvstendig og faglig måte med bruk av ulike vitenskapelige metoder, særlig språklige, historiske og litterære/retoriske
  • drøfte bibelteologiske spørsmål knyttet til Markusevangeliet i rammen av de synoptiske evangelier
  • argumentere kritisk for og imot alternative fortolkninger på metodisk og hermeneutisk reflektert vis

Emnet har til sammen 40 undervisningstimer og vil hovedsakelig bestå av forelesninger, der en blant annet legger vekt på å forstå de ulike sider ved eksegese, inkludert bruk av hjelpemidler som synopse, konkordans, ordbøker og leksika. To undervisningstimer øremerkes en innføring i tekstkritikk.

I tillegg til sluttvurdering er det to (2) arbeidskrav i emnet. Disse må være godkjent for at det skal gis sluttvurdering i emnet. Det er faglærer som bestemmer innhold og tidsfrister for gjennomføring av arbeidskrav

Arbeidskrav:

  • Levere inn og få godkjent en oppgave over en oppgitt tekstkritisk case. Oppgaven skal være på 500-1000 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste. Den skal inneholde en redegjørelse for den ytre bevitnelsen av de tekstkritiske alternativene og en vurdering av hvilken variant som mest sannsynlig gjengir den opprinnelige teksten
  • Levere inn og få godkjent en eksegetisk oppgave over et mindre tekststykke. Oppgaven skal være på 1000-1500 ord eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste.

Sluttvurdering

Vurderingsform: Skoleeksamen

Varighet: 6

Varighetstype: timer

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

Bibeltekster:

Følgende tekster fra Markusevangeliet skal detaljeksegeres ut fra gresk tekst:

Mark 1,1-2,22; 3,20-4,35; 6,30-52; 7,24-30; 8,14-9,29; 10,1-45; 11,1-25; 12,1-17; 12,28-34; 13,1-27; 14,1-25; 14,53-65; 15,1-41; 16,1-20.

Sekundærlitteratur:

Hallbäck, G. (2002). Om Markus: Analyser og fortolkninger. Anis; ss. 83-96.

Hays, R. B. (2014). Reading Backwards. Baylor University Press; ss. 17-35.

Jensen, M. H. (2012). Gudsriget og korset: Historien om, hvordan to modsætninger blev evangelium.

Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke 39(2), 19-35. https://tidsskrift.dk/dttk/article/view/27164/23908

Metzger, B. M. (1997). A Textual Commentary on the Greek NT (2nd Ed.). Deutsche Bibelgesellschaft;

ss. 102-7.

Kvalbein H. (2008). Jesus, Hva ville han? Hvem var han? En innføring i de tre første evangelienes

budskap. Verbum; ss. 75-181; 201-208; 228-237; 259-266; 307-385.

Pilgaard Aa. (2008). Kommentar til Markusevangeliet. Aarhus University Press; ss. side 19-116; 128-

159; 188-199; 214-218; 229-258; 265-279; 283-294; 297-303; 305-308; 315-328; 331-345; 354-368; 361-376; 381-393.

Rhoads, D., Dewey, J. & Michie, D. (2012). Mark as Story. (3rd Ed.). Fortress; ss. 1-8; 137-452.

Samuel, S. (2002). The Beginning of Mark: A Colonial/Postcolonial Conundrum. I Biblical

Interpretation 10(4), 405-419). https://doi.org/10.1163/15685150260340761

Snodgrass, K. (2018). Stories with Intent (2nd ed.). Eerdmans; ss. 179-190, 216-228 og 276-299.

Watts, R. E. (2007). Mark. I G. K. Beale & D. A. Carson (Eds.), Commentary on the New Testament

Use of the Old Testament. Baker; ss. 111-120; 216-220 og 235-237.

10 stp. mot BTM2003

23232400
post@fjellhaug.no
Sinsenveien 15
0572 Oslo