Emnenavn nynorsk:

Misjon i kontekst

Emnenavn engelsk:

Mission in Context

Undervisningssemester:

Vårsemesteret

Undervisningssted:

Oslo

Emneansvarlig:

Høgskolelektor Ingebjørg Nandrup

Obligatoriske forkunnskaper:

Ingen

Anbefalte forkunnskaper:

BTM1501

Tilbys som enkeltemne:

Ja

Hjelpemiddeliste ved eksamen:

Liste B

Gjelder fra:

1. august 2021

Emnet vil ta for seg de to temaene globale misjonstrender og roller i misjon (5 stp.) og kulturanalyse og kontekstualisering (5 stp.).

Temaet globale misjonstrender og roller i misjon gir en innføring i kontemporære utviklingstrekk ved den globale kirken og setter søkelys på hvordan endringer i den globale kirken påvirker internasjonale misjonsutfordringer. Dette innebærer kristenhetens globale og polysentriske karakter, syn på religionene og misjon overfor disse, og misjon som agent for religiøs forandring utfordret av pluralisme, postmodernitet og spiritualitet. Her berøres også temaer knyttet til misjon og utvikling av bærekraftige samfunn. Videre tar emnet opp ulike utfordringer knyttet til kulturskifteproblematikk med særlig vekt på misjonærrollen. Dette innebærer bl.a. problemstillinger knyttet til misjonæridentitet og kall, familieliv, kjønnstematikk og samarbeidsrelasjoner i møte med andre kirker og kulturer.

Det andre hovedtemaet er kulturanalyse og kontekstualisering. Temaet gir en innføring i forskjellige teorier og modeller for kultur, verdensbilde, kulturanalyse og interkulturell sensitivitet. Det redegjøres for hvordan teorier og modeller kan anvendes for bedre å forstå menneskers kulturelle kontekster, deres virkelighetsforståelse og for bedre å tilnærme seg disse med evangeliet. Temaet har en sosialantropologisk innfallsvinkel for å gi studentene kunnskap om kulturbegrep, samfunnsbygging, sosiale prosesser, rolleforhold, normer, verdier og kulturell helhetsforståelse. Det legges også vekt på selvkritisk bearbeidelse av holdninger til mennesker, verdier, praksis og samarbeid på tvers av kulturer. Det gis videre en innføring i teorier og syn på forholdet mellom evangeliets universelle karakter og kultur som uttrykk for lokal mangfoldighet, om evangeliets evne til å oversettes og inkarneres i enhver kultur, om forskjellige kontekstualiseringstyper, om syn på bruken av disse, og grenser og utfordringer for kontekstualisering i misjon og menighetsbygging.

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • gjøre rede for sentrale begreper, teorier og modeller innenfor kulturanalyse og kontekstualisering
  • gjøre rede for grunnleggende innhold, sammenhenger og problemstillinger innenfor kultur, kulturanalyse og kulturmøteforhold
  • gjøre rede for forskjellige syn på forholdet mellom kultur og evangelium, og ulike måter å tilnærme seg en annen kultur og virkelighetsforståelse
  • gjøre rede for vesentlige tendenser og utfordringer i global misjon, inkludert forholdet mellom misjonsvirksomhet og bærekraftig utvikling.
  • gjøre rede for utfordringer knyttet til å leve i andre kulturer

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • anvende kunnskap fra fagets enkelte deler og trekke inn relevant materiale fra faglitteratur
  • identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger innenfor kultur og kulturmøteforhold, i diskusjoner, i egne fremstillinger og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
  • identifisere, analysere og kritisk vurdere problemstillinger innenfor kontekstualisering og tilnærming til andre virkelighetsforståelser, i diskusjoner, i egne fremstillinger og i eventuelt fremtidig arbeid innenfor misjon og kirke
  • identifisere, analysere og kritisk vurdere vesentlige tendenser og utfordringer i global misjon, i diskusjoner, i egne fremstillinger og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
  • reflektere kritisk over egen rolle i interkulturelt samarbeid og eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke

Emnet består av 40 undervisningstimer. Det undervisers henholdsvis 20 timer hver i teamene globale misjonstrender og roller i misjon og kulturanalyse og kontekstualisering.

For studenter som velger prosessorientert vurderingsform tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Høgskolens LMS og få tilbakemelding av faglærer.

Det er to alternative vurderingsformer i emnet, prosessorientert vurderingsform med oppgave eller en skoleeksamen. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de to alternative vurderingsformene.

A. Prosessorientert vurderingsform

Arbeidskrav

For å kunne ta prosessorientert vurderingsform må følgende to (2) arbeidskrav være godkjent. Det er faglærer som nærmere fastsetter krav til innhold og tidsfrister for gjennomføring.

  • Delta på den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
  • Levere inn utkast til oppgave på Høgskolens LMS innen oppgitt frist for tilbakemelding fra faglærer. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).

Sluttvurdering

Vurderingsform: Oppgave

Varighet: 1

Varighetstype: semester

Omfang: 4000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

B. Skoleeksamen som vurderingsform

(NB! Studenter som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til skoleeksamen.)

Sluttvurdering

Vurderingsform: Skoleeksamen

Varighet: 5

Varighetstype: timer

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

For studenter i Oslo: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.

Globale misjonstrender og roller i misjon:

*Alfsvåg, Knut (2021): “Misjon i en sekulær og postsekulær kontekst”. Upublisert artikkel. 7 sider

*Dietrich, Stephanie og Marianne Skjortnes (2021): “Misjon, religion, diakoni og utvikling”. Upublisert artikkel. 8 sider.

*Drønen, Thomas Sundnes og Kari Storstein Haug (2021): “En global kirke i endring”. Upublisert artikkel. 7 sider.

*Engelsviken, Tormod (2020): “Misjon og religionsfrihet. Samsvar eller spenning,» i Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke 1/2020: ss. 5-34.

*Eskilt, Ingrid (2012): «Misjonærkallet og kulturens subjektive vending” i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 1/2012: ss. 4-22

*Fotland, Roar (2021): “En afrikansk kristentro i vekst”. Upublisert artikkel. 12 sider.

*Gravaas, Hans Aage (2021): «Misjonsstrukturer i endring». Upublisert artikkel. 10 sider.

*Jenkins, P. (2011). The Next Christendom: The Coming of Global Christianity (3rd Ed.). University Press; ss. 201-236.

*Kvarme, Ole Christian (2021). “Misjon og jøder” Upublisert artikkel. 9 sider.

Lilleaasen, Robert and Ingebjørg Nandrup (2020): «Short Term Mission and Formation. A Norwegian Perspective” i Mission Studies 2/2020: ss. 242-264.

https://doi.org/10.1163/15733831-12341717

Lilleaasen, Robert og Ingebjørg Nandrup (2018): «Opplevelse, dannelse og misjonspraksis. Korttidsmisjon fra Norge» i Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 4/2018: ss. 46-57.

https://journals.mf.no/ntm/article/view/4430/3745

*Mogensen, Mogens S. (2021). «Misjon og muslimer» Upublisert artikkel. 9 sider.

*Moreau, S. A., Corwin, C. R. & McGee, G. B. (2015). Introducing World Missions: A Biblical,

Historical, and Practical Survey (2nd Ed.). Baker Academic; ss. 265-279.

*Pocock, M., Van Rheenen, G. & McConnell, D. (2005). The Changing Face of World Missions: Engaging Contemporary Issues and Trends. Baker Academic; ss. 279-297

*Steffen, T. og McKinney Douglas, L. (2008). Encountering Missionary Life and Work: Preparing for Intercultural Ministry. Baker Academic; ss. 47-61; 85-101; 201-319.

*Tangen, Karl Inge og Truls Åkerlund (2021). “En pentekostal spiritualitet som drivkraft i global misjon” Upublisert artikkel. 8. sider.

*Thoresen, Frank-Ole (2021). «Misjon og den forfulgte kirke». Upublisert artikkel. 12 sider.

*Thoresen, Frank-Ole (2021). “Misjon og unådde folkeslag”. Upublisert artikkel. 11 sider.

Kulturanalyse og kontekstualisering:

Gravaas, H. Aa. (2000). Self-Theologization som missiologisk mål og prinsipp. I Innsyn 13(1), 11-14. (Tilgjengelig i Canvas)

Howell, B. & and Paris, J. W. (2011). Introducing Cultural Anthropology. Baker Academic; ss. 1-246.

Hiebert, P. (1985). Anthropological Insights for Missionaries (23rd Reprint 2008). Baker Academic; ss.

29-58; 111-137; 193-224.

Hiebert, P. (1994). Anthropological Reflections on Missiological Issues. Baker Academic; ss. 19-51, 75-

92.


5 stp mot MIS202

5 stp mot MIS203

2 stp mot MIS202-202

3 stp mot MIS202-203

5 stp mot TM1511

2 stp mot TM1512

10 stp. mot TM2009

5 stp. mot BTM2011

23232400
post@fjellhaug.no
Sinsenveien 15
0572 Oslo