Emnenavn nynorsk:

Misjon, religionsteologi, religionsmøte, islam

Emnenavn engelsk:

Mission, Theology of Religions, Encounter of Religions, Islam

Undervisningssemester:

Vårsemesteret i ulike årstall (annethvert år)

Undervisningssted

Aarhus

Emneansvarlig:

Førsteamanuensis Peter Søes

Obligatoriske forkunnskaper:

Ingen

Anbefalte forkunnskaper:

Ingen

Tilbys som enkeltemne:

Ja

Hjelpemiddeliste ved eksamen:

N/A

Gjelder fra:

1. august 2021

Emnet gir en misjonsteologisk innføring i religionsteologi, religionsmøte og islam. Emnet øver opp studentenes evne til å forholde seg teologisk til andre religioner og til religiøst mangfold og undersøker ulike modeller for misjon i religionsmøtet og for religionsdialog, spesielt i møte med islam.

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • gjøre grundig rede for teologiske forståelser av misjon i møte med religiøst mangfold
  • demonstrere detaljert kunnskap om religionsteologiske posisjoner
  • demonstrere stor kunnskap om islams hovedretninger med vekt på opprinnelse og teologi og på dette grunnlaget reflektere over islams livs- og verdensoppfatning og over kristen misjon i møtet med muslimer

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • anvende kunnskap fra emnets enkelte dele og inkludere relevant faglitteratur
  • identifisere, analysere og kritisk vurdere spørsmål knyttet til misjon i religionsmøte, i diskusjoner, i egne presentasjoner og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
  • reflektere kritisk over egen rolle i interkulturelt arbeid og i eventuelt fremtidig arbeid innen misjon og kirke
  • selvstendig og kritisk identifisere, analysere, diskutere og perspektivere religionsteologiske posisjoner og bruke relevante faguttrykk og begreper på korrekt vis
  • analysere både korantekster og andre islamske tekster, og diskutere dem ut fra kristne misjonsteologiske og religionsteologiske posisjoner.
  • diskutere religionsteologiske temaer og problemstillinger selvstendig og kritisk, og relatere dem til historiske og nåtidige forhold

Emnet består av 40 undervisningstimer som hovedsakelig består av forelesninger. Undervisningen skal blant gi oversikt over stoffet og brukes på gjennomgang av kildetekster og utvalgte artikler. Studentene forventes å bidra med muntlige presentasjoner om avgrensede deler av pensum etter avtale.

Sluttvurdering

Vurderingsform: Hjemmeeksamen

Varighet: 48

Varighetstype: timer

Omfang: 3000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

Misjon i religionsmøtet

Bosch, D. J. (1992). Transforming Mission: Paradigm Shifts in Theology of Mission. (American Society

of Missiology Series 16). Orbis Books; ss. 474-510.

Engelsviken, T. (2004). Misjon og kultur. I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K. Jørgensen (Red.),

Missiologi i dag (2. utg.) (s. 242–261). Universitetsforlaget.

Engelsviken, T. (2020). Misjon og religionsfrihet: Samsvar eller spenning? Dansk tidsskrift for teologi

og kirke 47(1), 5–34. https://tidsskrift.dk/dttk/article/view/118524

Nymann Eriksen, N. (2015). Konverteringens etik. I Ny mission, 29, 116–22.

https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/ny_mission_29

Jørgensen, J. A. (2013). Omvendelse, kultur og synkretisme: Kontinuitet og diskontinuitet i sydindisk

pentekostal kristendom. Ny mission, 25, 46-62. https://issuu.com/makrel/docs/ny_mission_25

Jørgensen, J. A. (2015). Kristent vidnesbyrd i en konfliktfyldt verden. Ny mission, 29, 6–12.

https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/ny_mission_29

Madsen, D. N. (2015). Kristne er kaldede til at bygge interreligiøse relationer. Et case-studium fra

dialogarbejdet på Zanzibar. Ny mission, 29, 23-32.

https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/ny_mission_29.

Opsal, J. (2004). Misjon blant muslimer. I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K. Jørgensen (Red.),

Missiologi i dag (2. utg.) (s. 397-412). Universitetsforlaget.

Romarheim, A. (2004). Ny tid, ny religiøsitet – og ny misjon. I J.-M. Berentsen, T. Engelsviken & K.

Jørgensen (Red.), Missiologi i dag (2. utg.) (s. 443-454). Universitetsforlaget.

The Lausanne Movement & Evangelisk Alliance i Danmark. (2011). Cape Town-erklæringen. Lohse; ss.

9-91

Twibell, S. (2020). Interreligious Dialogue. Towards an Evangelical Approach. I Evangelical Review of

Theology 44 (3) (s. 266–75).

https://theology.worldea.org/wp-content/uploads/2020/07/ERT-Vol-44-No-3-August-2020.pdf

World Council of Churches, Pontifical Council for Interreligious Dialogue & World Evangelical Alliance.

(2015). Christian Witness in a Multi-religious World: Ny mission, 29, 13-29.

https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/ny_mission_29

Religionsteologi

Berentsen, J.-M. (1994). Det moderne Areopagos: Røster fra den religionsteologiske debatten i vårt

århundre. Misjonshøgskolens forlag.

Bray, G. L. (1997). Explaining Christianity to Pagans: The Second-Century Apologists. In K. Vanhoozer

(Ed.), The Trinity in a Pluralistic Age: Theological Essays on Culture and Religion (s. 9–25). Eerdmans.

Jørgensen, K. (2004). “... ikke frelse i nogen anden.” Om forståelsen af Kristus som den enestående. I

Ny mission, 7, 43–56. https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/nm_7

Kärkkäinen, V.-M. (2004). Trinity and Religious Pluralism: The Doctrine of the Trinity in Christian

Theology of Religions. Ashgate; ss. 13-27.

Paludan L. (2017). Den nødvendige religionsteologiske refleksion. I Fønix (s. 414–30).

http://foenix1976.dk/wp-content/uploads/2017/12/2017_LP_religions_s.414-430.pdf

Newbigin, L. (1997). The Trinity as Public Truth. In K. Vanhoozer (Ed.), The Trinity in a Pluralistic Age:

Theological Essays on Culture and Religion (s. 1-8). Eerdmans.

Olsen, J. H. (2004). Religionsteologiens tre blodtyper: A, B og C. I Ny mission, 7, 27–42.

https://issuu.com/danishmissioncouncil/docs/nm_7

Paden, W. E. (2016). New Patterns for Comparative Religion: Passages to an Evolutionary Perspective

(Scientific Studies of Religion: Inquiry and Explanation). Blackwell Publishing Ltd; ss. 121-137.

Pannenberg, W. (1990). Religious Pluralism and Conflicting Truth Claims. The Problem of a Theology

of the World Religions. I G. D’Costa (Ed.), Christian Uniqueness Reconsidered: The Myth of a Pluralistic Theology of Religions (s. 96–106). Orbis Books

Skarsaune, O. (2001). Og Ordet ble kjød: Studier i oldkirkens teologi. Luther Forlag; ss. 137-159.

Vanhoozer, K. J. (1997). ‘Does the Trinity Belong in a Theology of Religions? On Angling in the

Rubicon and the “Identity” of God’. In K. Vanhoozer (Ed.), The Trinity in a Pluralistic Age: Theological Essays on Culture and Religion (s. 41-71). Eerdmans.

Williams, Stephen. (1997). ‘The Trinity and “Other Religions”’. In K. Vanhoozer (Ed.), The Trinity in a

Pluralistic Age: Theological Essays on Culture and Religion (s. 26-40). Eerdmans.

Islam

Christensen, K. (2015). Lydighed eller lovsang: Om islam og kristendom. (2. udg.) Kolon; ss. 17-202,

238-274, 318-373

Wulff, E. (overs.). (2006). Koranen. Vandkunsten; Sura 1: «Åbningen»; Sura 3,35-64: «Amrams

slægt»; Sura 4, 155-158: «Kvinderne»; Sura 5,110-117: «Bordet»; Sura 9,1-30: «Omvendelse»; Sura 19,16-35: «Maria»; Sura 61,6: «Slagordnen»; Sura 96: «Levret blod»; Sura 112: «Den rene tro».

Al-Bukhari S. (2006). Sahih Al-Bukhari: Collected by Imam Abu Abdullah Muhammad Bin Ismail Al-

Bukhari. Islamic Book Service; Vol I, 515 (om bønn); Vol VIII, 545-547 (om steining); Vol IX, 47-55 (om frafall fra islam)

Organization of the Islamic Conference. (1990). Cairo Declaration on Human Rights in Islam. 5. August

1990. http://hrlibrary.umn.edu/instree/cairodeclaration.html

Kristensen, L. (overs.) (2007). 138 lærde og ledende muslimer: Brev fra 138 muslimer.

https://www.catholica.dk/fileadmin/Catholica_files/1203/catholica.dk_1203-30.11.2007-138_laerde_og_ledende_muslimer-Brev_fra_138_muslimer.pdf

Serinci, D. B. (2017). IS-dokument: Behandling af slaver. I Slave i Islamisk Stat: Ghaliyas historie (s.

187–92). Gyldendal.

3 stp. mot RLE1004 eller RLE1004N

3 stp. mot BTM1004

23232400
post@fjellhaug.no
Sinsenveien 15
0572 Oslo