Emnenavn nynorsk:

Examen philosophicum

Emnenavn engelsk:

Examen Philosophicum

Undervisningssemester:

Vårsemesteret

Undervisningssted:

Oslo, Aarhus, København

Emneansvarlig:

Professor Carsten E. Petersen

Obligatoriske forkunnskaper:

Ingen

Anbefalte forkunnskaper:

Ingen

Tilbys som enkeltemne:

Ja

Hjelpemiddeliste ved eksamen:

Ingen hjelpemidler

Gjelder fra:

1. august 2013

Emnet gir en grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorien og allmenn etikk. Det vektlegges at studentene skal tilegne seg innsikt og forstå sammenhengen mellom erkjennelsesteori, virkelighetsteori og filosofisk helhetsanskuelse hos sentrale filosofer fra antikken frem til i dag.

Det gis også en innføring i grunnleggende etiske teorier og hvordan disse er begrunnet hos sentrale filosofer. Gjennom studiet av ulike etiske teorier skal studentene få øvelse i å se sammenhengene mellom etisk grunnlagsteori, problemløsning og begrunnelse. Som et forberedende studium vil emnet gi en innføring i forskningsetiske problemstillinger og vitenskapsetikk. Du kan i etikken velge mellom å lese etiske primærtekster eller oversiktslitteratur.

Kunnskap

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • gjøre rede for Vestens filosofi- og vitenskapshistorie og hvordan sentrale tenkere har forstått synet på mennesket, virkeligheten, og menneskets plass i samfunnet
  • gjøre rede for hvordan forholdet mellom filosofi og kristen tro er forstått av enkelte sentrale filosofer
  • gjøre rede for hvordan forholdet mellom menneske og samfunnsfellesskap er forstått av sentraler tenkere i filosofihistorien
  • gjøre rede for hvordan sentrale tenkere i filosofihistorien har forstått grunnlaget for etisk erkjennelse
  • gjøre rede for sentrale normative etiske teorier og hvordan disse begrunnes
  • forklare hvordan etiske teorier og argumentasjon kan anvendes i forhold til forsknings- og yrkesetiske problemstillinger

Ferdigheter

Etter gjennomført emne skal studenten kunne:

  • begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemstillinger fra filosofi- og vitenskapshistorie
  • drøfte hvordan forskjellige metaetiske teorier blir avgjørende for forskjellige etiske løsninger, valg og begrunnelse
  • anvende forskningsetiske problemstillinger i sitt videre studium
  • reflektere selvstendig over grunnleggende filosofiske problemstillinger

Emnet består av 48 undervisningstimer. Det gis 24 undervisningstimer i filosofi- og vitenskapshistorie og 24 undervisningstimer i etikk.

For studenter som velger prosessorientert vurderingsform, tilbyr høgskolen fagspesifikk oppgaveveiledning som gir innføring i formelle krav til fagoppgaver (slik som oppgavens oppbygning, fotnoter og litteraturliste) og tips til skriveprosessen. Studenten skal underveis i undervisningen levere inn utkast til oppgaven sin på Høgskolens LMS og få tilbakemelding av faglærer.

Det er to alternative vurderingsformer i emnet, prosessorientert vurderingsform med oppgave eller en skoleeksamen. Det er ulike arbeidskrav knyttet til de to alternative vurderingsformene.

A. Prosessorientert vurderingsform

Arbeidskrav

For å kunne ta prosessorientert vurderingsform må følgende to (2) arbeidskrav være godkjent. Det er faglærer som nærmere fastsetter krav til innhold og tidsfrister for gjennomføring.

  • Delta på den obligatoriske undervisningen. Fraværet skal ikke overstige 30 % (jf. kapittel 5.3).
  • Levere inn utkast til oppgave på Høgskolens LMS innen oppgitt frist for tilbakemelding fra faglærer. Oppgaveutkastet skal oppfylle krav etter gjeldende regler (se dokumentet, Krav til oppgaveutkast ved prosessorientert vurderingsform).

Sluttvurdering

Vurderingsform: Oppgave

Varighet: 1

Varighetstype: semester

Omfang: 4000 ord (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

B. Skoleeksamen som vurderingsform

(NB! Studenter som har meldt seg opp til prosessorientert vurderingsform, men som ikke oppfyller arbeidskravene, vil få anledning til å gå opp til skoleeksamen.)

Sluttvurdering

Vurderingsform: Skoleeksamen

Varighet: 5

Varighetstype: timer

Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

For studenter i Oslo: Deler av pensum er tilgjengelig i kompendium i høgskolens LMS. Det er merket med *.

Filosofihistorie:

Enten:

Tollefsen, T., Syse, H. & Nicolaisen, R. (2001). Tenkere og ideer: Filosofiens historie fra antikken og til vår egen tid. Gyldendal Norsk Forlag.

eller:

Svare, H. (1997). I Sokrates’ fotspor: Filosofi- og vitenskapshistorie. Pax Forlag

Etikk:

Enten:

Svare, H. (red). (1998). Filosofiske tekster i utvalg. Pax Forlag; ss. 21-147; 182-200; 218-50; 256-57; 271-87; 293-341; 354-478; 485-524; 538-56.

Nyeng, F. (1999). Etiske teorier: En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget; ss. 1-186.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). (2018, 4. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/

eller:

Aristoteles (1993). Den nichomachæiske Etik. I: T. E. Pedersen (Red.), Aristoteles om mennesket (s. 48-88). Pantheon forlag.

Bretherton, L. (2010). Alasdair MacIntyre’s Diagnosis of the Contemporary Context. I Hospitality as

Holiness: Christian Witness Amid Moral Diversity (s. 9-33). Ashgate.

Luther, M. (1964). Om lydighed mod den verdslige øvrighed. I Luthers Skrifter i Udvalg IV (s. 158-210). Aros forlag.

Hume, D. (2010). En undersøgelse av moralens principper. Anis forlag; ss. 115-138 og 200-204.

Kant, I. (1999). Gundlæggelse av sædernes metafysik. Reitzel forlag; ss. 39-103.

Kierkegaard, S. (2004). Kjerlighedens Gjerninger. GADS forlag; ss. 25-101 og 312-326.

Løgstrup, K.E. (1996). Etiske begreber og problemer. Gyldendal; ss. 15-35.

Mill, J. S. (1991). Moral grundet på nytte og lykkepincippet. Munksgaard forlag; ss. 143-186.

Nietzsche, F. (1999). Moralens oprindelse. Det lille Forlag; ss. 25-57

Rawls, J. (2005): En teori om retfærdighed. Samlerens Bogklub, ss. 81-130.

Yates, M. (2007). Rawls and Habermas on religion in the public sphere. I Philosophy & Social Criticism,

33(7), 880-891. https://doi.org/10.1177/0191453707081685

Yoder, J. H. (1994). The Politics of Jesus. Grand Rapids: Eerdmans, ss. 1-20.

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). (2018, 4. desember). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/

10 stp mot RLE1005

10 stp mot EX100

23232400
post@fjellhaug.no
Sinsenveien 15
0572 Oslo